Mener ny endring av særavgifter gjør at rettsikkerheten ikke ivaretas

Partner Anders Pind i Hammervold Pind er bekymret for manglende rettssikkerheten ved Skatteetatens ansvar for særavgifter. Arkivfoto: Henrik Skjevestad

Hammervoll Pind-partnerne Anders Pind og Tone Kaarbø mener Skatteetatens overtagelse av særavgiftene utfordrer grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Tidligere var det Tolletaten som satt med ansvaret for avgiftene, som utgjør 100 milliarder kroner, og teller totalt 21 ulike særavgifter.

FAKSIMILE: Finansavisen 9. mai 2018.

Overføringen til Skatteetaten er imidlertid ingen garanti for at rettssikkerhet sikres, og flere nye eksempler viser åpenbare svakheter både med lovverket og hvordan Skatteetaten forvalter ansvaret, skriver de to partnerne Anders Pind og Tone Kaarbø i et innlegg i Finansavisen onsdag. De peker på at Skatteetaten nylig tapte en sak om et produkt skulle anses som avgiftspliktig smøreolje.

«Oljen» inneholdt ikke olje

For at produktet skulle være avgiftspliktig, måtte smøreoljen være mineraloljebasert eller et «tilsvarende produkt av annen opprinnelse». Men produktet inneholdt ikke olje, og bestod av sytti prosent vann, men kunne ha en smørende effekt. Staten mente at produktet kunne ilegges avgift gjennom en sålkalt utvidende fortolkning av den vage ordlyden, skriver Pind og Kaarbø, selv om produktet ikke var en «olje».

Skatteetaten hadde i tillegg til avgift også ilagt straffeavgift, men Oslo tingrett var ikke enig med Skatteetaten, og mente at hverken ordlyd, rettspraksis eller forvaltningspraksis tilsa at produktet skulle være avgiftspliktig, skriver de to. Dommen er rettskraftig.

– Skattekontoret trekker på skuldrende

De to trekker frem flere eksempler på det de mener er uheldig håndtering fra Skatteetatens side: For eksempel beslutningsgrunnlaget for redusert avgiftssats på elektrisk kraft. Avgiften er 16,58 øre per kWh, mens redusert sats er 0,48 øre per kWh. For å få redusert sats, må bedriften registreres i Enhetsregisteret med riktig næringskode.

«Vi har erfart at Enhetesregisteret har registert bedrifter med feil næringskode, men likevel følger det av regelverket at avgiftssatsen først endres og gis virking fra det tidspunktet koden korrigeres», skriver Pind og Kaarbø.

I tilfeller der næringskoden som er levert nettselskapet er feil, er det nettselskapet som må endre koden, og ikke den avgiftspliktige selv, forteller de.

«Noen nettselskaper er sitt ansvar bevisst og foretar endring eller klage, mens andre nettselskaper ikke vil foreta slik endring med begrunnelse at det er bedriften selv som er ansvarlig for at levert dokumentasjon er riktig. Slik fratas i realiteten den avgiftspliktige sin rett til å endre eller klage på avgiftssatsen. Skattekontoret trekker i slike tilfeller på skuldrene, og svarer at de ikke kan gjøre noe så lenge nettselskapet ikke vil foreta endring», heter det i innlegget.

Les mer om særavgifter på Skatteetatens hjemmesider.

– Bør presisere

De understreker også at et grunnleggende prinsipp er at staten ikke kan kreve avgift uten forankring i lov.

I saker om tvil bør Skatteetaten sørge for å få regelverket presisert, og gjøre sin tolkning kjent før den gis virkning, «og under enhver omstendighet må det ikke ilegges straffeavgift», skriver Pind og Kaarbø.