Høyesterett gir advokat-råd i ny veileder

Veilederen skal hjelpe advokatene med blant annet å skjære til og spisse sakene. Her høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie flankert av høyesterettsdommerne (fra v.) Knut Kallerud, Wilhelm Matheson og Per Erik Bergsjø. Til høyre nestleder Knut André Aastebøl i utredningsenheten.

Høyesterett lanserte i dag, for første gang i sin over to hundre år gamle historie, en skriftlig veileder til advokater om anke, saksforberedelse og prosedyre, og gir der svar på hvilke krav som stilles til advokater i Høyesterett.

Høyesterett kaller veilederen et «fellesgods mellom to permer for alle som går i retten», og håper at arbeidet vil bidra til å utvikle prosedyre som et spesialfag, samt være til nytte også for advokater i de lavere rettsinstansene.

– Vi ønsker en nærere dialog med advokatene, og legge bedre til rette for advokater som prosederer i Høyesterett, sa høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie på presentasjonen.

Jussen er blitt mer krevende

Bakteppet for at  Høyesterett nå har laget en veileder for alle som prosederer i Høyesterett, er nye krav til advokatene, påpekte Øie.

– I Norge har vi muntlig prosedyre som hovedform i en utstrekning som få andre land i Europa. Jussen er blitt mer sammensatt og komplisert, med et stadig økende innslag av internasjonale rettskilder. Videre har Høyesterett de senere årene utviklet seg til å bli en rendyrket prejudikatdomstol, noe som setter høyere og nye krav til dommere og advokater. Disse to utviklingstrekkene er bakgrunnen for at vi ønsker å legge til rette for at advokater kan gjøre jobben sin best mulig, sa Øie.

Veilederen retter seg mot alle som fører saker i Høyesterett, både advokater som avlegger prøve, men også mot mer erfarne advokater.

– Mye av det som står i veilederen er allment om prosedyre, og vil også være nyttig for advokater i tidligere instanser, sa Øie.

61 sider med nytteinfo

Helt fra hun tiltrådte som justitiarius har Øie gitt uttrykk for at hun ønsket å lage retningslinjer for advokatene. Nå er veilederen klar.

– Veilederen tar for seg alle de viktige fasene, gir mange konkrete råd, og inneholder dessuten informasjon om de krav og forventninger Høyesterett har til advokatene, ikke minst til det muntlige innlegget i skranken. Vi har presisert og tydeliggjort kravene som skal til for å bestå en prøvesak. Vi ønsker å være enda mer åpne om hva som skal til, og har sett at det kan være behov for ytterligere å presisere og tydeliggjøre hvilke krav vi har til advokatene, sa Øie.

Den 61 sider lange veilederen, som først og fremst vil være tilgjengelig elektronisk og skal oppdateres jevnlig, gir råd om utformingen av anke over sivil dom og straffedom, om utforming av anketilsvar i sivil sak, om imøtegåelse av anke i straffesak, og om saksforberedelsene i både sivile saker og straffesaker.

Den gir også praktiske tips om utdrag – også hvordan digitale utdrag og papirutdrag rent teknisk skal gjøres, den beskriver hvordan man lager en god tidsplan, en skriftlig disposisjon, hjelpedokumenter og påstandskriv. Og praktiske råd om god prosedyre.

Hva er prinsipielt med saken?

– Ett av formålene med veilederen er å bevisstgjøre advokatene på at Høyesterett er en prejudikatdomstol, ikke bare overfor prøveadvokater, men også overfor advokater som har gått her i tidligere faser hvor Høyesterett hadde en annen rolle enn i dag, sa justitarius.

Advokatene må derfor få frem hva som er det prinsipielle med saken.

– En sentral del av anken og tilsvaret skal rette seg mot silingskriteriene. Vår rolle er å avgjøre prinispielle spørsmål, og det er advokatenes oppgave å argumentere på en slik måte at saken kan få en generell avklaring, sa Øie.

Trodde ikke på enighet

På presentasjonen ble det stilt spørsmål om hvorfor Høyesterett ikke har laget en slik veileder tidligere.

– Av det vi har klart å nøste bakover, så fant vi en diskusjon om å lage noe tilsvarende på 1990-tallet. Men da var tonen at dommerne mente at det var vanskelig å lage et felles dokument som alle dommerne kunne stå bak om hvordan god prosedyre skal være, så det tok de ikke sjansen på. Men den sjansen har vi tatt. Alle dommerne i Høyesterett står bak veilederen, fortalte dommer Wilhelm Matheson, som sammen med dommerne Per Erik Bergsjø, Knut Kallerud, Arnfinn Bårdsen og Bergljot Webster har deltatt i arbeidsgruppen som har laget utkast til veilederen, som et samlet dommerkollegium står bak.

At det var mer krevende å bli enige om hva som var en god prosedyre, skyldtes at det dengang var et større spenn i sakene, mente Øie.

– Frem til 1995 var Høyesterett en alminnelig ankedomstol.  Da var bildet mer sammensatt, og behovet for en veileder ikke det samme. I dag er behovet større, sa hun.

Høyesterett tror ikke at veilederen kan bidra til å gjøre advokatene i skranken mer konforme, eller vil være et ledd i å strømlinjeforme prosessen.

– Nei, så detaljerte er ikke retningslinjene. Veiledningen handler først og fremst om innholdet i prosedyren, ikke så mye om formen. Men vi gir også noen generelle råd om hvordan advokaten skal opptre, for eksempel om at man skal ha øyekontakt med dommerne, sa dommer Bergsjø.

Nesten alltid en prøveadvokat

I nesten hver eneste sak i Høyesterett er det i dag en prøveadvokat, noen ganger to, fortalte Øie.

– Det er ikke så veldig mange av advokatene som har bestått prøven, som har mange saker. Veldig mange er her relativt sjeldent, det er også et utgangspunkt for veilederen, sa Øie.

Hun medga at det er «en form for dilemma at prøveadvokatordningen bidrar til at stadig nye advokater tar prøven».

Brenner for prosedyre som fag

Veilederen er et produkt samtlige dommere i Høyesterett står bak, fortalte Toril Marie Øie og dommerne Wilhelm Matheson og Per Erik Bergsjø. Til høyre Knut André Aastebøl fra utredningsenheten.

Høyesterett ønsker å utvikle prosedyre som fag, fortalte Øie.

– Vi har oppfordret Advokatforeningen til å utvikle praktisk rettede kurs eller ordninger der advokater kan prøveprosedere. Kanskje dette kan tas opp på film, så man kan se seg selv. Og det kunne ha vært nyttig å ha en slags pool av erfarne prosedyreadvokater som kan være mentorer for advokater fra små firmaer. Mange av prøveadvokatene i Høyesterett kommer fra små firmaer som ikke har det støtteapparatet rundt seg som de store firmaene tilbyr, sa Øie.

– Vi brenner for prosedyre som fag, og ønsker at advokatene ikke bare skal komme og lese opp fra et manus. Jo mer komplisert saken er, jo viktigere er det å tenke på pedagogiske virkemidler så argumentene kommer godt frem. Blant advokatene som kommer hit i dag, er noen helt glitrende, mens andre er mer opptatte av de materielle sidene av saken, og glemmer at de skal komme her og overbevise oss. De må tenke på hvordan de skal snakke så budskapet kommer tydelig og godt frem, og å analysere og argumentere.

Tre hovedkrav til prøveadvokater

I veilederen listes det opp tre hovedkrav til prøveadvokater:

Krav 1: Det må gis et oversiktlig og korrekt bilde av saken og dens problemstillinger, slik at Høyesterett får et trygt grunnlag for sin avgjørelse.

Krav 2: Rettsspørsmålene, rettskildematerialet og de rettssetninger det argumenteres for, må fremstilles og drøftes på en solid måte.

Krav 3: Prosedyren må ha en god struktur og form, og være tilpasset den tid advokaten har til rådighet.

Kravene er nærmere utdypet på side 54 og 55 i veilederen.

Generaltabbene

Bare å stå og lese opp rettskilder, uten å analysere og gå i dybden på spørsmålene, er blant de vanligste tabbene blant advokater som stryker.

– Dette er en lite heldig måte å argumentere på. En annen alvorlig tabbe er å fremstille kildene på helt feil måte, eller utelate kilder, sa Øie.

Strykprosenten for prøveadvokater i perioden 2010 til 2017 var på 14 prosent.

Nytt strafferettskurs

Høyesterett har i mange år arrangert kurs i ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i samarbeid med Juristenes utdannningssenter, primært rettet mot advokater som prosederer sivile saker. Til neste år kommer det også kurs rettet mot advokater som jobber med straffesaker, fortalte dommer Knut Kallerud.

Lanserer advokatforum

Høyesterett ønsker et tettere arbeidsfellesskap med advokater, og vil til høsten avholde sitt første advokatforum; et åpent møte for advokater, fortalte Øie.

– Vi ønsker å få synspunkter fra advokater om vi utfører rollen som prejudikatdomstol på riktig måte. Plukker vi ut de riktige sakene? Er det problemstillinger som vi burde være klar over, som vi ikke plukker ut? Eller andre temaer knyttet til ankesiling? Vi ønsker diskusjoner mellom Høyesterett og en bred krets av advokater, og planlegger å holde det første møtet den 22.november i år, sa Øie.

HØYESTERETTS ADVOKATVEILEDNING 2018 FINNER DU HER