- Vi har innsett hvor viktig det er med tiltak som faktisk fungerer
Kristine Hasle Øverby erkjenner at Wiersholm har opplevd å miste talenter som ikke fikk arbeidsdagen til å gå opp med forpliktelser på hjemmebane. Nå sier partner Øverby at firmaet har lært av erfaringene, og jobber hardt med å skape forutsigbarhet, og individuell tilrettelegging.
Wiersholm er det største firmaet som er nominert til årets Talentpris, og et av få med flere kvinnelige partnere.
Advokatbladet har tatt en prat med et utvalgt talent fra hvert av de nominerte firmaene, og stilt følgende spørsmål. Fra Wiersholm har vi møtt Kristine Hasle Øverby.
– Hvorfor valgte du å begynne i akkurat i Wiersholm?
– Jeg var trainee i Wiersholm høsten 2004, og trivdes veldig godt i firmaet. På slutten av oppholdet fikk jeg tilbud om jobb over en lunsj på Coco Vika med Tone Østensen og Erik Thyness. Det føltes veldig riktig og jeg har aldri sett meg tilbake!
– Hvorfor bør ditt firma vinne Advokatforeningens talentpris?
– I Wiersholm har vi opplevd å miste kvinnelige talenter da arbeidshverdagen ikke har latt seg forene med øvrige prioriteringer. Vi har dermed også innsett hvor viktig det er å utforme tiltak som faktisk fungerer, og er veldig glade for at dette nå gir resultater. Vi er, etter min mening, i en særstilling når det kommer til å legge til rette for at våre talenter når sine individuelle karrieremål.
Se videointervju med Mageli-partner Birgitte Mørkved og Wiersholm-partner Kristine Hasle Øverby i vinduet under!
https://youtu.be/CdIHQjFnZ6A
– Hvordan skiller talentutviklingen i Wiersholm seg fra andre firmaer?
– Vi har et stort og veldig dyktig apparat som er 100 prosent dedikert til denne oppgaven. Vi har, som nevnt, lært av våre erfaringer og jobber hardt med å skape forutsigbarhet, gode forbilder, tett oppfølging og individuell tilrettelegging. I tillegg har vi et svært godt arbeidsmiljø og en kultur hvor folk har det hyggelig på jobb, både faglig og sosialt.
– Hvorfor faller så mange kvinner fra før de blir partnere?
– Det er mange individuelle årsaker til dette. Men jeg tror det for mange oppleves vanskelig å kombinere familieliv med jobbmengden i et forretningsadvokatfirma. Problemet for høyt utdannede kvinner er jo gjerne også at de har en partner med minst like krevende jobb som dem selv, hvilket ikke alltid er tilfelle for menn i samme situasjon.
– Hvordan skal bransjen kunne bedre kjønnsbalansen i advokatselskapenes partnerskap?
– Jeg tror på rollemodeller som viser entusiasme og engasjement for advokatjobben og partnerrollen. Jeg kan på egne vegne si at, nå som mine barn har blitt større, har jeg reflektert over at småbarnsfasen er kort, og at jeg er glad for at jeg har «holdt ut». Det er jo slitsomt å ha små barn, selv i en jobb med mer forutsigbarhet og regulert arbeidstid. Men det kommer en tid med mer fleksibilitet og da er det et privilegium å ha en morsom og utfordrende jobb å gå til.
– Hvilken effekt har #metoo-kampanjen hatt i advokatbransjen?
– Som for arbeidslivet for øvrig, har denne kampanjen bidratt til å gjøre oss alle klar over at kjønnsdiskriminering dessverre har vært altfor vanlig også innen vår profesjon. Dette er totalt uakseptabelt og jeg tror vi takket være denne kampanjen har blitt bevisste på at etablerte oppfatninger som ikke hører hjemme i vår tid fremdeles eksisterer. #hunspanderer er også en vellykket og viktig påminner om ubevisst kjønnsdiskriminering.
– Kun 20 prosent av juss-studentene fullfører studiet på normert tid. Studiedekan Erling Hjelmeng ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo uttalte nylig til Dagens Næringsliv at:
«Etter vår mening skaper arbeidsgiversiden urealistiske forventninger til hva som kreves for å få jobb i de større advokatfirmaene» og «Vi reagerer på at arbeidsgiverne kommuniserer et krav om veldig gode karakterer». Har dere godt nok grunnlag i dag for å finne frem til de beste advokat-talentene? Hva bør evt. endres på juss-studiene i fremtiden?
– Karakterfokuset på jussen har lange tradisjoner, og jeg kjenner meg ikke igjen i at det nødvendigvis er de store firmaene som skaper disse forventningene. Men personlig tror jeg både studenter og arbeidsgivere med fordel kunne være mindre fokusert på karakterer. Jeg tror ikke nødvendigvis man trenger å endre på studiet. Men jeg er sterk tilhenger av å fjerne kravet om rettssaker for å få advokatbevilling, det er en underkjennelse av transaksjonsadvokatjobben. De store firmaene har få saker som passer til fullmektiger, og vi bruker store ressurser på å få dette på plass for våre ansatte. Selv har jeg ikke vært tilbake i retten etter de tre påkrevde sakene for snart tretten år siden.
– Hvor er du om fem år?
– Da er jeg fortsatt her i samme rolle, noen år eldre og forhåpentligvis litt klokere.
