Liv Monica Stubholt har hatt mange topp-posisjoner: Hun har vært investeringsdirektør i Aker ASA, konsernsjef i Aker Seafoods, styreleder i Aker Clean Carbon A og direktør i konsernledelsen i Kværner ASA. Hun er også styreleder i Norsk russisk handelskammer.

- Norsk juss blir oppfattet som konservativ, fjern, stiv og lite tilgjengelig

Advokat Liv Monica Stubholt taler varmt om næringsutvikling i det kalde nord. Det gjør man når juridiske traktater i Arktis er hverdagskost.

- Du vet, havrettstraktaten er praktfull!

Hun skjenker kaffe. Partner og advokat Liv Monica Stubholt er en av Norges mest erfarne jurister innen olje og gass, med utstrakt kompetanse på utfordringer og muligheter i nordområdene. Sørlendingen tviholder imidlertid på at hun jobber i servicebransjen.

- Det handler om å være tilgjengelig og gi råd når klienten trenger det. Det handler ikke om å jobbe femten timer i døgnet, sier Stubholt, og blotter sin glede i å arbeide tett med klientens problemstillinger der og da, når de oppstår.

- Som advokat liker jeg å jobbe med lovgivning og regulering i støpeskjeen. Jeg liker å være tidlig ute. Lovgivning i Arktis er nettopp det: Underveis, sier Stubholt.

Den siste uken i januar loset hun deltagerne på den internasjonale konferansen Arctic Frontiers i Tromsø gjennom et spekket program, som ordstyrer.

På agendaen var samtaler, debatter og foredrag som involverte flere hundre aktører fra inn- og utland. Felles for dem alle var at de er knyttet til Arktis. Knyttet til mulighetene, begrensningene, behovene, politikkutformingen, lovgivningen, fortiden og fremtiden i et område som er svært sårbart og på samme tid både lønnsomt for næringslivet og viktig for de nasjonale interesser. Ikke bare for Norge, men også for Kina, USA, Canada, Russland.

Temperaturøkningen skjer dobbelt så raskt i Arktis som i andre deler av verden. Arktis er på alle måter en hotspot. Og midt i disse brytningene mellom muligheter og begrensninger, næring og miljø virker Liv Monica Stubholt. CV-en avdekker omfattende erfaring fra offentlig og privat sektor, nasjonal og internasjonal kompetanse. Porteføljen representerer et Norge i miniatyr: Olje, gass, kraft, sjømat.

Arktis har hun jobbet med siden 2005, da hun ble statssekretær for Senterpartiet i Stoltenberg II-regjeringen og fikk ansvar for nordområdene.

- Det var da jeg fikk ordentlig los på denne tematikken. Jeg trives i skjæringspunktet mellom politikk, samfunn og næringsliv. I Arktis er lovgivningen i støpeskjeen. Det er fremtiden vi holder på med. Jeg liker å jobbe med forretningsutvikling i områder der reguleringer ennå ikke er ferdig utarbeidet og ratifisert.

Hun er en grunnleggende tilhenger av å si ja til ting hun blir bedt om. Derfor har hun også presset inn et intervju på møterommet Galteskjær hos Selmer i Oslo, for å snakke om havrettstraktatens eleganse og næringslivets arktiske muligheter.

I tillegg til sine imponerende kunnskaper om nordområdene og Arktis, særlig innen petroleumsindustrien, har hun betydelig erfaring fra fornybar energi, fiskeri, havbruk, offentlig sektor og EØS/EU-rett. Hun sitter i divisjonsstyret i Norges Forskningsråd for Energi, Ressurser og Miljø. Og har altså vært både statssekretær, og Senterpartiets rådgiver for Finanskomiteen på Stortinget.

- Da jeg begynte som statssekretær i UD hadde nordområdepolitikken skiftet retning fra distriktspolitikk til nasjonal strategisk interesse. Nordområdepolitikken ble utviklet med tverrpolitisk støtte og utgjør et skifte. Aktivitet i nord har nasjonal interesse. Det var et viktig veiskille.

Og det er det flere enn Stubholt som har innsett. Arktisk Råd er nylig nominert til Nobels fredspris, og i år fyller organisasjonen tyve år. I den forbindelse er man i ferd med å utvikle rettslig bindende traktater, som på sikt skal implementeres i nasjonal lovgivning.

- Det finnes ikke en egen arktisk jus. Ennå. Men vi ser et par spor som gjør at vi kan forvente særreguleringer av mange grunner, kanskje med miljø som det viktigste. Internasjonal rett er et levende tema i nordområdene.

Arktis er et hav. Her gjelder havrettskonvensjonen.

- Den er en av de mest vellykkede internasjonale traktater jeg vet om. Den er et praktverk. Den er så anvendelig, og har vist en evne til å ta opp i seg utvikling.

Liv Monica Stubholt elsker jussen.

- Hva tenker du den største utfordringen er for den norske jussen i dag?

- At den blir opplevd som konservativ, fjern, stiv og lite tilgjengelig. Mange sier at de holder advokatene unna så lenge som mulig, helt til det siste, ellers blir alt så komplisert. Det behøver det ikke å være, mener jeg.

Det er nå tre år siden hun kom til Selmer, der hun i dag er partner. En lykke, som hun selv sier det.

- En av fordelene med å være partner i et større selskap er at jeg kan være med å bestemme retning, bestemme hva jeg vil jobbe med, hvor jeg kan bidra. Mine interesser er jo helt klart i skjæringspunktet mellom politikk, næringsliv og samfunn, og jeg innrømmer gjerne at det handler om nasjonsbygging.

- Det er et sårbart område du arbeider i, med mange potensielle konflikter. Nylig saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom Staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven for boring etter olje. Hva tenker du om det?

- De hadde en dårlig sak juridisk. Samtidig mener jeg de er i sin fulle rett til å drive rettslig aktivisme i domstolene. Mange mener det ikke er riktig arena, jeg mener det er helt legitimt.

- Du har klienter med kommersielle interesser i nord, i tillegg jobber du for flere stiftelser og forskningsorganisasjoner. Er det vanskelige roller å balansere?

- Nei. Det synes jeg ikke. De seriøse selskapene innenfor olje og gass er bærebjelker for at vi skal oppnå noe av det viktigste i nordområdene: At det går an å leve og bo der. Da trenger vi et levedyktig næringsliv. Olje- og gass-selskapene er seriøse aktører. De forholder seg til det vi kaller license to operate, som forutsetter aksept fra samfunnet. De bidrar til å heve standarden. Dette går på miljø, urfolksrettigheter og ansvaret man har for denne regionen som vertskap.

Utenfor vinduene til advokatfirmaet Selmer innerst på Tjuvholmen regner det i februar. Vannet plasker mot brygga. Isfri fjord og isfritt hav er ikke lenger forbeholdt Østlandet. Vi går også mot et isfritt Arktis. Der det før lå metervis med tykk is i Barentshavet vinterstid, er havet farbart nå også vinterstid.

- I dag tar russerne skipsveien fra Europa til Stillehavet via den nordlige sjørute. Det er økonomiske, så vel som geopolitiske grunner til at Norge nå har satt nordområdene på agendaen?

- Ja. Det er det. Samtidig er den nordlige sjørute langt mer konseptuell enn reell. Til det er farvannet for ustabilt. Innleie av isbrytere er dyrt, og bare aktuell for en del av flåten som frakter varer mellom kontinentene. Når det er sagt, er det bare noen dager siden Kina la frem sin Arctic policy, der de definerer Arktis som svært viktig. Så det er store internasjonale interesser i nord.

Bakover i familierekkene er det lærere, prester og misjonærer. Før det, fiskere og bønder. Hun er hjemme i Arendal, der hun fremdeles har familie og et vakkert skue utover et kjært kystlandskap. Det er mildt og vakkert, men ikke imponerende og voldsomt som i nord.

- Men hvilket landskap gir livet hennes klangbunn? Annet enn kontorlandskapet?

- Mangfoldet. Jeg er en stor tilhenger av det. Og mulighetene til å utøve pasjonene våre på ulike vis.

- Dette advokatkontoret har 36 partnere. Tre av dere er kvinner. Hva tenker du om kvinneandelen på norske advokatkontorer?

-  Den er for lav. Åpenbart. Vi jobber med det. Det handler om at vi skal speile mangfoldet, representere kundene våre, og rekruttere fra 100 prosent, ikke bare 50. Når det er sagt, så er jeg svært stolt over de tre kvinnelige partnerne vi har i Selmer i dag. Camilla Magnus leder vår corporate-avdeling, og er en av Skandinavias beste på transaksjoner, Line Ravlo-Losvik er en av landets beste advokater i næringseiendom, mens jeg leder avdeling for handel, energi og industri. Så vi gjør oss gjeldende.

- For mange kvinnelige jurister er Liv Monica Stubholt et forbilde. Hva tenker du om det?

- Jeg blir utrolig glad dersom jeg kan synliggjøre at det finnes mange måter å være jurist på. Min viktigste drivkraft er meningsfull utveksling med dem rundt meg. Respekt og mellommenneskelighet er viktig. En form for fellesskap. Det er rom for å være personlig, men ikke privat. Jeg er tilstede når jeg er der jeg er.

- Det er jo mange ting det er morsomt å gjøre. Da jeg spurte meg selv hva jeg hadde lyst til å gjøre var det jo så mye, den lista blir altfor lang. Men da jeg spurte meg selv hva er det du er? Da var svaret enkelt: Jeg er advokat.

I januar var Stubholt ordstyrer på konferansen Artic Frontiers, der regjeringsmedlemmer fra både Norge, Sverige, Danmark og Finland var blant innlederne.
- Jeg er utrolig glad i faget mitt, og er jo kommet tilbake til advokatyrket, gang på gang!
Powered by Labrador CMS