Kritiserte Schei for internasjonalisering

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted benyttet anledningen til å komme med kritikk og kalte avtroppende justitiarius for «en stadig mer engasjert og fremoverlent rettighetsjurist», da han i den høytidelige markeringen for justitiariusskiftet mandag 29.februar holdt en tale til Tore Schei.

Rundt bordet i Høyesterett satt Kong Harald, stortingspresident Olemic Thommessen, og statsminister Erna Solberg.

– Ser vi på Høyesteretts utvikling i din tid som justitiarius, er det særlig to trekk som er slående. For det første er Høyesterett blitt enda mer effektiv, for det andre er Høyesterett blitt mer mektig. Det første har du hovedansvaret for, det andre har du medvirket til, sa Sejersted.

Internasjonaliseringen har tiltatt gjennom Scheis periode, påpekte Sejersted.

– Først og fremst skyldes den påvirkningen utenfra, fra rettens internasjonalisering og europeisering, og særlig EMK og EØS, men også andre traktater som er inntatt i norsk rett, og som i sin tur har ledet til styrking av det nasjonale rettighetsvernet, både i lov og grunnlov. Dette er moderne rettsliggjøring som i din tid har gitt Høyesterett en mer fremskutt og synlig posisjon i offentligheten enn tidligere. Det er en maktoverføring som dere for så vidt ikke har bedt om, men som dere har måttet forholde dere til.

– Samtidig trenger man ikke gå lenger enn til å sammenligne med Danmark og Sverige, der de øverste domstolene er langt mer forsiktige enn hos oss, for å se at styrkingen av Norges Høyesteretts posisjon også skyldes nasjonal rettskultur, og nasjonale rettspolitiske valg, sa Sejersted.

Som nasjonal dommer er det grovt sett tre måter man kan forholde seg til den nye rettsliggjøringen på, fremholdt han.

– Man kan gjøre det enten 1) entusiastisk fremoverlent, 2) nøytralt sindig, eller 3) mer avventende og forsiktig. Dette er et personlig valg. Det er derfor naturlig at alle de tre kategoriene er representert i dagens Høyesterett, og at du har din plass i en av dem. Leser man de uttalelser du fra tid til annen har kommet med i media, så faller de stort sett i mellomkategorien. Men vi vet jo alle i dette huset, at her er det voteringene som teller. Og i voteringen tegner det seg et bilde av en gjennom årene stadig mer engasjert og fremoverlent rettighetsjurist.

Han viste deretter til Scheis tale ved Advokatforeningens årstalemiddag i november.

– Det samme kom tydelig frem på din tale på årstalemiddagen til Advokatforeningen for noen måneder siden, der du engasjert oppfordret landets advokater til aktivt å ta i bruk den nye rettighetskatalogen i Grunnloven til å teste ut grensene for Stortingets lovgivning og forvaltningens vedtak. Det var et sterkt rettspolitiske signal fra justitiarius, og særlig når man vet at hovedgrunnen til at det var mulig å oppnå to tredjedels flertall for grunnlovreformen på Stortinget, var at forarbeidene presiserer at hensikten med reformen var kodifisering, ikke ytterligere rettsliggjøring, sa Sejersted.

Han kom til slutt med et ønske:

– Det er mulig at dette er uunngåelig, men det er også mulig at Høyesterett fremover med fordel i noe større grad kan søke samlende løsninger, sa Sejersted.

Professor Jørn Øyrehagen Sunde, forfatteren av boken Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år, synes at Sejersteds tale var utradisjonell.

– Jeg har lest praktisk talt alle talene som er publisert etter annen verdenskrig, og det er ingen som har gått så klart inn på utfordringene for framtiden. Samtidig var talen på sin plass, fordi Høyesterett står overfor store utfordringer, og dette er en av de største, og som Øie må gjøre seg opp en mening om, og som hun helt sikkert har tenkt på. En slik anledning trenger ikke bare være preget av koseprat, sa Sunde.

Talen er bra for debatten, mente han.

Sejersted har rett i at norske domstoler tar mer internasjonale hensyn enn høyesterettene i Danmark og Sverige, påpekte han.

– Det er vel ingen høyesteretter i Europa, utenom konstitusjonsdomstolen i Tyskland og kanskje i Østerrike, som har vært så vågale som norsk Høyesterett. Høyesterett har ikke trådt feil av den grunn. Deres vurderinger har ofte vist seg å være gode. Men norsk Høyesterett har vært veldig vågale, og frempå. De aller fleste konstitusjonsdomstoler har holdt igjen, det er helt rett observert av Sejersted, sa Sunde.

Tore Schei poengterer overfor Advokatbladet at utsagnet «stadig mer engasjert og fremoverlent rettighetsjurist» fra Sejersteds side for det første er knyttet opp til voteringene i de sakene han har vært med på å avgjøre.

– Der vil jo mine vota – og de vota jeg slutter meg til – vise de avgjørende rettslige resonnementene. Jeg finner det ikke riktig å gå inn i noen diskusjon om hvordan disse votaene eventuelt kan kategoriseres eller karakteriseres, sier Schei.

– Videre er «fremoverlent rettighetsjurist» knyttet opp til min takk for maten-tale ved årsmiddagen i Advokatforeningen sist høst, hvor jeg ganske riktig oppfordret advokatene til å ta i bruk, eller i det minste vurdere, de nye bestemmelsene i rettighetskapitlet i Grunnloven. Det var etter at jeg hadde gått inn på den betydning det hadde hatt at advokatene hadde tatt opp og påberopt bestemmelsene i EMK, sier Schei.

Rettighetsbestemmelsene i Grunnloven er det nå naturlig å betrakte som vår primære og fremste rettskilde for menneskerettigheter, påpeker han.

– Det er godt mulig at det reelt sett vil være lite nytt å hente hvor det er parallelle bestemmelser i de grunnleggende menneskerettskonvensjoner. Jeg får bare ta til etterretning at Regjeringsadvokaten mener det er «fremoverlent» – trolig i betydning «aktivistisk» – å oppfordre advokatene til å gå inn i en vurdering av om grunnlovfestingen også kan ha betydning for rettighetenes materielle rammer, sier Schei.

– Du har vist at du nærmest er den fødte dommer. Og du har et nøkternt syn på hvordan man bør innrette sitt liv, dette har ikke vært en ulempe. Takk for din strålende innsats i rettens tjeneste, sa Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen, i sin tale til Tore  Schei.

Han takket Schei på vegne av landets advokater og ga uttrykk for annerkjennelse og takk for Scheis fortjenestefulle arbeid som dommer og justitiarius.