Utdrag fra Regler for god advokatskikk.

Undersøker advokats rolle i selvskading

Politiets utlendingsenhet har sendt et brev til en Oslo-advokat og bedt ham redegjøre for påstander om advokatbytter og oppfordring til selvskading blant internerte på Trandum.

Publisert

I brevet, som Advokatbladet har fått tilgang til, antyder Politiets utlendingsenhet (PU) at flere advokatbytter «tilsynelatende er initiert av andre enn klienten selv». Videre ber politiet advokaten om å redegjøre for at innsatte på Trandum har skadet seg selv. «Ved nærmere undersøkelse har det fremkommet informasjon om at vedkommende skal ha fått råd fra advokat om at dersom de skadet seg og ble innlagt på sykehus, vil det øke muligheten for løslatelse i stedet for uttransport», skriver politiet.

– Politiet insinuerer at jeg har oppmuntret klienter til å skade seg selv. Med all respekt å melde, så er dette en helt absurd påstand, sier Oslo-advokaten til Advokatbladet.

Han forteller at to av hans klienter på Trandum har forsøkt å ta livet av seg.

– De har selvfølgelig aldri fått noen råd eller anbefalinger om selvskading fra meg. Det er grunn til å spørre seg hvilke undersøkelser politiet har foretatt for å sjekke om dette stemmer. Den ene gjenværende av disse to klientene, har skrevet under en erklæring som bekrefter at selvmordsforsøket på ingen måte er blitt anbefalt av meg, sier advokaten.

Han sier at alle advokatbytter han har påtatt seg, har skjedd i tråd med regelverket.

– Reglene for å bytte advokat er veldig konkrete i strafferettspleien samt i utlendingsfengslinger. Advokaten skal ikke selv kontakte en klient for å få ham eller henne til å bytte advokat, men motta skriftlig advokatbytteerklæring fra klienten. Deretter legges dette skjemaet frem for retten for å få oppnevning, og dette utløser igjen både rettigheter og plikter. Først da har advokaten rett til å gå inn i oppdraget.

– Selv har jeg ikke truffet en eneste klient som har byttet advokat, uten at klienten først har fylt ut advokatbytteskjemaet og uttrykkelig har ønsket et advokatbytte, sier advokaten.

Fra perioden oktober-november i fjor og frem til nå har advokaten hatt femti til seksti klienter på Trandum etter advokatbytter. Men forklaringen på hvorfor så mange på Trandum ønsker ham som advokat, er innlysende, mener han selv.

– Jeg snakker et tredjespråk som mange av klientene på Trandum behersker. De aller fleste som er internert på Trandum, har kommunikasjonsproblemer med sine advokater. Videre har jeg en kulturell forståelse for denne klientgruppen. For klientenes del, føles det betryggende å snakke med en advokat på sitt eget språk, og bli møtt av en person som kjenner deres kultur. Omtrent alle de klientene som har byttet over til meg, snakker det samme tredjespråket som meg, sier advokaten.

– Er det underlig at en klient, som er desperat fordi han ikke kan jussen og som skal uttransporteres, bare vil gjøre seg forstått på sitt eget språk, spør advokaten.

Han minner om at alle har rett til å bytte advokat på et hvilket som helst trinn i prosessen, og at klienten etter EMK har rett til å gjøre seg forstått.

– Det er viktig å presisere at klientgruppen på Trandum er veldig spesiell. De fleste er såkalte Dublin-saker, noe som betyr at de skal uttransporteres i løpet av to, tre, høyst fire uker. Noen ganger har jeg fått en klient på fredag som så ble uttransport på mandag. Det er derfor det blir så mange oppdrag. Samtidig har det vært en helt spesielt stor tilstrømning av asylsøkere i perioden, sier han.

I brevet ber politiet advokaten om å opplyse om han er kjent med at hans visittkort er funnet i «relativt stort antall» i beboerområdet ved utlendingsinternatet.

– Når jeg har hatt såpass mange klienter på Trandum helt fra høsten 2013 og frem til nå, så sier det seg selv at mange av kortene mine er der, sier advokaten.

I en rapport fra Sivilombudsmannen fra desember i fjor, ble det rettet sterk kritikk mot forholdene på Trandum. «Det har vært en del hendelser ved internatet, inkludert større opptøyer, som har medført selvskading, selvmordsforsøk, knusing av inventar og maktanvendelse», sa sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til NRK da rapporten ble fremlagt.

– Sivilombudsmannen viste til at det i 2014 og frem til 2015 var 18 selvmordsforsøk og tilfeller av selvskading blant de innsatte. Dette illustrerer at det ikke bare er mine klienter som har forsøkt å ta livet av seg på Trandum, men at det er omstendighetene som fører til disse hendelsene, sier advokaten.

Advokaten sier at han er svært bekymret for situasjonen til de innsatte på Trandum, og minner om at også Sivilombudsmannen har påpekt at regimet der er tøffere enn i vanlige fengsler.

Advokaten skal nå redegjøre for sitt syn i sitt svarbrev til PU.

– Jeg håper de vil vise større forståelse for det arbeidet jeg gjør. Å få slike insinuasjoner er ubehagelig, sier han.

Han tror at også enkelte advokater kan ha reagert negativt på advokatbyttene.

– Det er aldri greit for oss advokater at det skjer bytter, for klientene er levebrødet vårt, men bytter skjer i et fritt marked når dette er i tråd med hva klientene selv ønsker, sier han.

[caption id="attachment_6808" align="alignright" width="200"] Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen.[/caption]

- Jeg kan ikke ta stilling til den konkrete saken da den jo kan bli bragt inn til disiplinærsystemet vårt. La meg likevel, til den mest alvorlige anklagen, på generelt grunnlag, gjøre det klart at det er grenser for hva en advokat kan råde sine klienter til, sier Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen.

- Råd om selvskading og rabiat adferd for å stanse et lovlig vedtak om uttransport, vil fort rammes av kravet til «saklig og korrekt» yrkesutførelse, og sannsynligvis også av forbudet mot opptreden som er «egnet til å skade standens og yrkets anseelse». Råd om slik adferd er uakseptabelt og vil dessuten også kunne rammes av straffelovgivningens bestemmelser om medvirkning til legemskrenkelser.

- Et fengsel har rettslig interesse til å klage en advokat inn for disiplinærorganene, og jeg antar at fengslet nå vil vurdere om de har belegg for sine anklager, og om slik klage bør fremmes.

Marius Dietrichson vil ha et gjensidig forhandlingsregime om salærfastsettelsen.
Powered by Labrador CMS