- Nordmenn tar for lett på kunnskap om motparten

Etter over tyve år som partner i Advokatfirmaet Brækhus Dege, har Didier Rigault de siste par årene jobbet fra enkeltmannsforetaket sitt. Fra 1. januar 2016 ble han offisielt pensjonist. De siste ukene har han brukt til å skrive sin 43. bok, denne gang med et helt annerledes tema enn de foregående: Selvskrevne eventyr for barn.

– Jeg kan love deg at barnebøker er mye vanskeligere å skrive enn fagbøker! I denne boken har jeg skrevet fire eventyr. I prosessen leste jeg for bekjente og deres barn. Da jeg forsto at de ikke skjønte en del av referansene, måtte jeg gjøre om. Dette har vært en skikkelig utfordring, og det har jeg alltid likt!

Boken, som ble til gjennom god natt-fortellinger til egne barnebarn og venners barn, er nå til salgs.

I 1971 flyttet han som 25-åring til Norge grunnet kjærligheten og en fascinasjon for den norske naturen. Et par år etter fikk han norsk statsborgerskap.

– En svakhet vi nordmenn har er at vi tar for lett på historiekunnskap om dem vi forhandler med. Du kan bare glemme å komme til Kina uten å ha peiling på hoved-dynastiene og keiserne deres. Du er simpelthen nødt til å ha respekt for motparten, fastslår Rigault.

Etter en tøff tre års periode uten fast arbeid fikk han jobb i Miljøverndepartementet.

I 1992 ble han partner i Brækhus Dege. Etter hvert ble kontrakter i alt fra afrikanske Benin til Russland dagligdags for Rigault. Et prinsipp arbeidet han alltid etter:

– Særlig i internasjonale kontrakter må du liste opp et hvert mulig problem. Og for å unngå å havne i voldgift, må du ha én løsning for hvert av dem. Noen ganger må man glemme det å være advokat. Det nytter ikke lage et juridisk kunstverk hvis ikke begge parter tjener penger.

Rigault har gjennom en rekke bøker og foredrag gitt norske jurister råd. Han mener det å tilpasse seg andre kulturer er helt vesentlig for å lykkes.

Selv kulturforskjellene internt i Europa, kan ifølge Rigault være merkbare.

– Den norske humoren er annerledes enn den franske. I Norge ville man fort havnet i fengsel for seksuell trakassering for ting som er helt vanlig i Frankrike!

Rigault peker på at man må tilpasse forhandlingsmetoden til landet man er i.

– Du forhandler rett og slett ikke på samme måte i Russland, Kina eller Abu Dhabi.

Han peker på at forhandlingskulturen i eksempelvis Russland kan være ganske spesiell.

– Der spiller de gjerne med makt. Hvis den andre parten brøler og slår i bordet, får Ola Nordmann gjerne litt panikk, legger seg flat og trekker forslaget. Det er da du skal slå i bordet du og! Min erfaring er at slikt bare er et spill fra deres side. Da jeg slo tilbake med samme mynt, forsto de raskt at de ikke kunne fortsette på den måten.

Da han forhandlet opprettelse av et joint venture-foretak i Litauen, like etter at landet ble selvstendig, holdt det på å gå galt.

– De ble så hissige at jeg sa til dem at dette ville bli en fiasko. Samtidig hadde jeg oppfattet at den litauiske parten var veldig stolt av at Litauen hadde blitt et selvstendig land med en flott historie og arkitektur. Da sa jeg at nå slutter vi både kranglingen og forhandlingene – og drar ned til den kirken du pratet så mye om i går, også forteller du oss historien bak. Stemningen ble bedre og han inviterte oss alle hjem på middag til seg. Dagen etter tok vi opp kontrakten igjen – og ble enige. Foretaket finnes fortsatt i dag.

Også små detaljer kan bli utslagsgivende.

– En klient jeg hadde en gang ødela en hel kontrakt i et arabisk land på grunn av noe så lite som å bruke venstrehånden da han skulle gi fra seg kontrakten. I den kulturen ansees venstrehånden som skitten. Han gjorde neppe den feilen igjen, sier Rigault med et smil.