Narkotikapolitikk var blant temaene da KROM-konferansen gikk av stabelen 13. til 17. januar.
Blant dem som tok ordet var Sverre Olav Trovik fra fengselsgruppen i Juss-Buss. Han mener det må store endringer til, og pekte på at antall overdosedødsfall i Norge pr. år er blant de høyeste i Europa.
- Det er på høy tide at bevisbyrden snus. Forbudstilhengerne har hatt sitt system tiår på tiår. Nå er det de som må legge frem konkrete bevis for at deres system fungerer, påpekte Trovik.
- Når det gjelder en generell avkriminalisering, der staten får kontroll på rusen, har jeg forståelse for at folket frykter økt rus. Men det er på ingen måte sikkert at det faktisk vil gi økt bruk, eller føre til økt ufrivillig rusavhengighet, fastslo Trovik til rungende applaus.
Riise kritiserte der regjeringen og eget moderparti for en dårlig begrunnet straffelovgivning av ikke-voldelig narkotikakriminalitet.
Trovik mener politikerne burde bli langt mer opptatt av hvordan straff av rus egentlig fungerer. Både Hårek Elvenes (H) og Kari Henriksen (Ap) forlot konferansen før lørdagens narkotika-seanse, mens statssekretær Vidar Brein Karlsen (Frp) aldri dukket opp.
- Har fengsel egentlig den avskrekkende effekten folk tar for gitt den har, sett opp mot gode alternativer som fotlenke?
Rådgiver Mathias K. Revold fra Statistisk Sentralbyrå, som har forsket på insattes levekår, påpeker at effekten av en ny narkotikapolitikk avhenger helt av hvordan den organiseres.
[caption id="attachment_6801" align="alignright" width="275"] - Det er vanskelig å si hvordan det norske samfunnet hadde sett ut hvis man hadde endret narkopolitikken, påpeker rådgiver Mathias K. Revold i Statistisk Sentralbyrå.[/caption]
- Hvis man legalisererer narkotika vil man få en skatteinntekt, og kan få dette regulert. Så kommer det selvfølgelig helt an på hva man bruker disse skattemidlene til. Om man også kan redusere politiressursene, kan man spare penger der og, påpekte Revold.
Å gå for en løsning med å kun avkriminalisere bruk, vil ifølge Revold få mindre samfunnsmessig betydning selv om det kan bety mye på individplan.
Andelen som sitter i fengsel grunnet salg eller smugling av narkotika, er ifølge Revold på om lag 20 prosent.
Advokatbladet har forelagt påstandene for leder i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, Mina Gerhardsen. Hun påpeker at det er bred enighet om at helsehjelp er det viktigste tiltaket i ruspolitikken, og at lovverket ikke skal være til hinder for at folk med rusproblemer får helsehjelp.
- Det er det heller ikke. Snart 8000 mennesker på LAR, sprøyterom, sprøyteutdeling og opplæring for å bytte fra injisering av heroin til røyking er gode eksempler på det, fastslår Gerhardsen.
Hun hevder lovverket heller ikke er i veien for heroinassistert behandling (HAB), som etterlyses her.
- Når vi ikke har det i Norge, er det fordi det er faglig og politisk uenighet om det er rett å satse på dette. Noen fagpersoner er for, men på rusfeltet er det en klar felles forståelse av at HAB vil være et tilbud for veldig få og at det ikke er for de tyngste brukerne, slik det ofte framstilles i mediedebatten. Fordi heroin har kortere virketid og større overdosefare, krever det jevnlig og presist oppmøte gjennom dagen.
Hun mener et slikt tilbud fordrer at brukeren er relativt frisk for å klare å følge opp.
[caption id="attachment_6777" align="alignright" width="287"] - I Colorado, hvor de har legalisert cannabis, har bruken økt i alle aldersgrupper og de er nå på topp i USA i bruk, konstaterer Nina Gerhardsen i Actis. Foto: Actis[/caption]
- Bedre rusomsorg og færre overdoser handler derfor hverken om lovverk eller heroinassistert behandling, men om mer av det som er på gang, som nasjonal overdosestrategi og opptrappingsplan for rusfeltet, med kameratredning og motgift mor overdoser, utvidet behandingskapasitet og bedre ettervern. Det er her vi virkelig kan få gjort en forskjell.
Actis er imot både avkriminalisering av narkotika til eget bruk og en legalisering. Gerhardsen viser til at over 80 prosent støtter forbudet, og bare 10 prosent ønsker en endring.
- Det viser at folk har tro på at dette har en effekt for å begrense narkotikabruk. Noe av det viktigste er å begrense ungdomsbruk, fordi unge, uferdige hjerner er særlig sårbare for risiko og skade ved for eksempel cannabisbruk. De siste ungdomstallene for Norge viser at 7 prosent har prøvd. Tilsvarende tall for Portugal og Nederland, som har en annen strategi, er 16 og 27 prosent, sier Gerhardsen.
[caption id="attachment_6779" align="aligncenter" width="777"] De fleste i salen på KROM-seminaret på Storefjell var enige i at Norge trenger en ny kurs i narkotikapolitikken. I samfunnet ellers, er ifølge Actis, om lag 80 prosent imot å legalisere narkotika.[/caption]
