Strengere regler mot hvitvask

– Vi skal kjenne våre klienter som en lege kjenner sin pasient, sier Anne Birgitte Gammeljord, leder for CCBEs antihvitvask-komité.

Danske Anne Birgitte Gammeljord har, som leder av CCBEs antihvitvask-komité, ledet arbeidet med en guide som skal gjøre det lettere for advokater å unngå ufrivillig å bidra til hvitvasking. Guiden er et samarbeid mellom de internasjonale advokatorganisasjonene CCBE, ABA og IBA, og ble lansert i oktober 2014.

Les hele guiden her.

Gammeljord var nylig i Oslo, der hun holdt et foredrag om hvitvasking for Forum for de store advokatfirmaene i Advokatforeningen.

– Det er en utbredt oppfatning hos lovgiverne at man kan ikke kjøpe og selge eiendom og virksomheter uten at en advokat er involvert, og at det er advokaten som burde se at noe er galt. Den holdningen gjenspeiles i de stadig mer omfattende reglene, sier Gammeljord til Advokatbladet.

Fra de første, spede tiltakene i 90-årene har de europeiske reglene for forebygging av hvitvasking kontinuerlig blitt skjerpet, og er blitt stadig mer omfattende når det gjelder både stater, finansaktører og advokaters rolle.

– Det er en klar forventning til at banker, revisorer og advokater skal fylle en rolle som voktere ved døren inn til det finansielle markedet, og tilse at det ikke skjer hvitvasking, sier Gammeljord.

EUs fjerde hvitvaskdirektiv som ble vedtatt i desember i fjor, forsterker den såkalte «gatekeeper-rollen» som Financial Action Task Force (FATF) har pålagt finansaktører og advokater. Direktivet forventes å bli implementert i alle europeiske land innen begynnelsen av 2017. De internasjonale advokatsamfunnene har medvirket i arbeidet mot hvitvasking i mange år, også i samarbeid med FATF og EU-kommisjonen.

– Målet har vært å identifisere de områder der advokater ufrivillig eller uvitende kan bli medvirkende til hvitvask, og gi råd om hvordan de kan unngå det, sier hun.

– Enhver advokat må sette seg inn i regelverket, og ta det på alvor. Et stadig strengere regelverk krever en stadig skjerpet oppmerksomhet for å unngå å medvirke til hvitvask.

Direktivene er primært rettet mot finansielle virksomheter og kan derfor være uklare og åpne for diskusjon rundt advokaters rolle. Det er for eksempel ikke konkretisert hva transaksjonsbegrepet omfatter.

Er jeg berørt?

Advokater er særlig omfattet ved håndtering av penger for klientene sine ved kjøp og salg av virksomheter og fast eiendom. Selv om prosessadvokater normalt ikke er omfattet, er det saker hvor advokater blir misbrukt til inndrivelse av fiktive krav, og derved kan komme til å medvirke til hvitvask. I blant annet Danmark har det allerede vært eksempler på forsøk på såkalt «sham litigation».

Hva omfatter transaksjonsbegrepet?

Hvis du kun fastslår klientenes juridiske stilling (et juridisk responsum), så er du sannsynligvis ikke omfattet. Men de aller fleste vil også bevege seg over i transaksjonssporet ved å bistå med å gjennomføre salg og kjøp, gjennomgang av lånedokumentasjon og andre vanlige, tilhørende handlinger. Da er du med en gang forpliktet til å utføre de gjeldende prosedyrene for risikovurdering og risikostyring.

Kjenner jeg klienten min godt nok?

Du skal alltid kjenne din klient, uavhengig av saksforhold. Det er ikke nok å få en kopi av et pass eller et førerkort. Du skal snakke med klienten, ha stilt alle mulige spørsmål som lærer deg din klients historie å kjenne, og fått svarene dokumentert. Hva har du jobbet med? Hvor har du bodd? Hvem har du handlet med for å få penger du skal investere med? Hva skal du med min bistand?

Hva er noteringsplikten?

Noteringsplikten pålegger advokaten å notere ned alle opplysningene som innhentes, for senere å kunne dokumentere hva du har gjort for å få tilstrekkelig kjennskap og innsikt i din klient til å foreta en risikovurdering av forholdet.

Når skal jeg melde fra?

Har du en mistanke og ikke kan utelukke et hvitvaskforhold, skal du varsle den instans som har ansvar for at en sak kommer til vurdering hos etterforskende myndighet i ditt land. I noen land varsler man advokatsamfunnene, som så tar stilling til om det skal skje varsling til politiet. I andre går man direkte til myndighetene. I Norge skal man melde fra til Økokrim.

Tillitsbrudd og taushetsplikt

Du har bedt klienten om masse opplysninger for en rådgivning, og så melder du fra om det uten å kunne fortelle om det til klienten. Det er et tillitsbrudd. Men lar man være å meldre fra, så risikerer du straff for medvirkning. EMK har behandlet spørsmålet om taushetsplikten i to omganger, og kommet til at taushetsplikten må vike for meldeplikten. I det fjerde direktiv har man muliggjort at meldeplikten kan gå via Advokatforeningen, for å forminske advokatens etiske problem.

Når trer medvirkningsansvaret i kraft?

Lovgivningen varierer mellom landene. Har man hjulpet en klient med å begå en straffbar handling eller å skjule utbyttet fra en straffbar handling, så kan man ofte tiltales for medvirkning. Det er derfor viktig kunne dokumentere at man ikke burde ha forstått at det kunne være hvitvask, derav noteringsplikten.

• Kjøp og salg av fast eiendom og virksomheter.
• Forvaltning av klientmidler, verdipapirer eller andre aktiver.
• Etablering av eller forvaltning av bank-, oppsparings- og/eller verdikonti.
• Tilveiebringelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av virksomheter.
• Opprettelse, drift eller ledelse av fond, selskaper og lignende virksomheter.