11. juli la Advokatlovutvalget ut forslag til en rekke nye bestemmelser i en ny advokatlov. Tekstene finner du lett tilgjengelig på Advokatbladets nettsider. De bør leses grundig.I tillegg er det laget et eget dokument med forslag til definisjonen av advokatvirksomhet.
(1) Advokatsamfunnet består av alle advokater med norsk advokatbevilling og alle advokater med utenlandsk advokatbevilling som driver advokatvirksomhet i Norge i medhold av § [advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling] andre ledd.
(2) Advokatsamfunnet skal virke for å fremme rettsikkerhet, for å sikre advokaters uavhengighet og for å sikre fortroligheten mellom advokat og klient. Advokatsamfunnet skal sikre advokaters faglige kompetanse og bidra til at advokater følger reglene om utøvelse av advokatvirksomhet, herunder regler om god advokatskikk. Advokatsamfunnet skal ikke drive rettspolitisk virksomhet. Advokatsamfunnet må ikke fatte beslutninger i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 11.
(3) Advokatsamfunnets organer er Advokatmøtet og Advokatstyret.
Formålet med å etablere Advokatsamfunnet er først og fremst å sørge for at arbeid med regelverk for advokater, tilsyn med advokater og utøvelse av disiplinærmyndighet kan ivaretas på en uavhengig måte. Av hensyn til advokatenes uavhengighet, bør ikke disse funksjonene legges til det offentlige.
Advokatsamfunnet består av alle advokater. Dette sikrer demokratisk forankring i advokatstanden. Det rettslige grunnlaget for den makten Advokatsamfunnet utøver overfor advokatene, er dels forankret i loven og dels foreningsrettslig forankret. Ettersom det er obligatorisk å være med i Advokatsamfunnet hvis man vil være advokat, begrenser imidlertid Grunnloven og EMKs krav til foreningsfrihet den foreningsrettslige kompetansen.
Advokatsamfunnet skal arbeide for å sikre advokaters faglige kompetanse, blant annet gjennom å fastsette kravene til og følge opp utdanning av personer som ønsker å bli advokater og gjennom å fastsette kravene til etterutdanning av advokater. Advokatsamfunnet skal videre arbeide for at advokater opptrer i henhold til reglene for advokater, både rammebetingelsene for å drive advokatvirksomhet og regler for god advokatskikk.
Advokatsamfunnet vil, slik det er foreslått, videreføre oppgaver som i dag dels ligger i Advokatforeningen, dels i Tilsynsrådet og dels i Advokatbevillingsnemnda.
EMD har lagt til grunn at obligatorisk medlemskap eller deltakelse i en organisasjon som ivaretar offentlige hensyn, ikke er foreninger i EMK artikkel 11s forstand, og at det dermed ikke innebærer krenkelse av foreningsfriheten å pålegge deltakelse i et advokatsamfunn som fører tilsyn og utøver disiplinærvirksomhet overfor advokater.
Tilsvarende må antas å gjelde etter Grunnloven § 101. Hvis Advokatsamfunnet pålegger advokatene å bidra økonomisk eller på annen måte til å fremme politiske interesser eller næringsinteresser, vil det derimot innebære krenkelse av foreningsfriheten. Det vil også kunne innebære krenkelse av foreningsfriheten om advokater tvinges til å delta i en organisasjon som inntar politiske standpunkter de er uenig i. Loven oppstiller derfor et forbud mot at Advokatsamfunnet driver rettspolitisk virksomhet.
Advokatsamfunnet må vise til bakeholdenhet med virksomhet som kan bli oppfattet som kontroversiell. Er det likevel nødvendig å fremme en sak, for eksempel fordi sentrale rettssikkerhetsspørsmål er berørt, må Advokatsamfunnet tilstrebe saklighet og balanse i sine utspill.
For øvrig vil det gi større rom for å komme med utspill uten å krenke foreningsfriheten dersom slik virksomhet legges til selvstendige enheter som opprettes av Advokatstyret, hvor det er frivillig for advokatene å bidra. Slike selvstendige enheter kan benytte seg av Advokatsamfunnets sekretariats- og støttefunksjoner.
Det er Advokatsamfunnet som utsteder, tilbakekaller og suspenderer advokatbevilling som første instans. Utstedelse og suspensjon er det bare Advokatsamfunnet som kan treffe vedtak om i første instans.
Advokatsamfunnet fører tilsyn med at advokater opptrer i samsvar med lover og forskrifter. Advokatsamfunnet kontrollerer at advokater, advokatforetak og andre virksomheter underlagt forsikringsplikt har tegnet forsikring og at klientmidler behandles i tråd med lovens bestemmelser.
Det øverste organet i Advokatsamfunnet er Advokatmøtet. I tillegg skal Advokatsamfunnet ha et styre. Advokatnemnda er ikke et av Advokatsamfunnets organer. Advokatnemnda har en sammensetning og oppgaver som tilsier at den må være et organ som er frittstående og som er sideordnet organ til Advokatsamfunnet.
Advokatmøtet
Advokatmøtet er Advokatsamfunnets øverste myndighet. Alle advokater har rett til å møte i Advokatmøtet. En advokat kan møte ved fullmektig. Advokatmøtets oppgaver er å velge advokatrepresentantene i Advokatstyret, velge leder for Advokatstyret, velge advokatrepresentantene i Advokatnemnda, velge revisor for Advokatsamfunnet og godkjenne årsregnskap og årsberetning, fastsette kontingenten som advokatene skal betale til Advokatsamfunnet, Advokatnemnda og Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere, godkjenne forskrifter foreslått av Advokatstyret og gi instrukser om Advokatstyrets arbeid.
Advokatmøtet kan ellers behandle saker som Advokatstyret legger frem for Advokatmøtet, som Advokatsamfunnets revisor begjærer eller som en tiendedel av advokatene krever at blir behandlet av Advokatmøtet.
Advokatmøtet avholdes årlig innen utgangen av april. Det er lite praktisk med et fysisk møte hvor alle advokater gis anledning til å delta. Advokatmøtet kan derfor avholdes helt eller delvis som elektronisk møte, det vil si enten som et fullt ut elektronisk møte eller som et fysisk møte hvor advokatene gis anledning til å delta elektronisk.
Advokatstyret
Advokatstyret er Advokatsamfunnets styre. Advokatstyret består av sju personer. Fire av styremedlemmene skal være advokater som oppnevnes av Advokatmøtet. Minst to av advokatene skal være advokater i advokatforetak og minst én advokat skal være internadvokat eller organisasjonsadvokat. Ett styremedlem skal være en representant for allmennheten, som oppnevnes av departementet. Ett styremedlem skal være dommer, som oppnevnes av Dommerforeningens styre. Ett styremedlem skal oppnevnes av Forbrukerrådet. Det skal oppnevnes personlige vararepresentanter for hvert av styremedlemmene.
Sekretariatet
Generalsekretæren leder administrasjonen i Advokatsamfunnet. Generalsekretæren forbereder saker for Advokatstyret og skal sørge for at styret blir orientert og får til behandling saker som er av særlig betydning for Advokatsamfunnet og for advokater.
Finansiering
Alle advokater plikter å betale årlig bidrag til Advokatsamfunnet, som skal dekke kostnadene til å utføre Advokatsamfunnets og Advokatnemndas lovpålagte oppgaver og kostnadene ved Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere. Det kan i tillegg kreves at alle advokater bidrar til å bygge opp kapital for å møte uforutsette utgifter. Advokatmøtet fastsetter bidragets størrelse. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Andre sammenslutninger av advokater
Advokatsamfunnet skal legge til rette for at sammenslutninger av advokater og advokatfullmektiger som ivaretar rettspolitiske, næringsmessige eller andre interesser for advokater eller advokatfullmektiger, kan benytte Advokatsamfunnets sekretariat og andre støttefunksjoner. Ved bruk av slike tjenester, skal sammenslutningen betale Advokatsamfunnets kostnader ved bruken. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslutninger av advokatfullmektiger.
Advokatnemnda
Advokatnemda er en uavhengig nemnd som treffer avgjørelser i de saker som fremgår avlovens bestemmelser. Advokatnemda har eget sekretariat. Advokatnemnda består av en leder, to nestledere og seks andre medlemmer. Tre av medlemmene skal være advokater og velges av Advokatmøtet. Tre av medlemmene skal være dommere som utpekes av Dommerforeningens styre. To av medlemmene skal representere brukerinteresser og utpekes av henholdsvis Forbrukerrådet og Næringslivets hovedorganisasjon. Ett medlem skal være representant for allmennheten og utpekes av departementet. Lederen og de to nestlederne skal være dommere. Advokatnemnda velger leder blant medlemmene som er dommere. Medlemmene oppnevnes for en periode på maksimalt to år av gangen. Et medlem kan sitte i maksimalt seks år.
Advokatnemnda behandler disiplinærsaker og er klageinstans for en del av Advokatsamfunnets avgjørelser. Advokatnemnda er uavhengig av Advokatsamfunnet. Den har et sekretariat som forbereder sakene for nemnda, og som ikke er underordnet Advokatstyret eller Advokatsamfunnets generalsekretær. Hensynet til at Advokatnemndas sekretariatet skal være uavhengig vil være ivaretatt selv om sekretariatet samlokaliseres med Advokatsamfunnets administrasjon.
Klage på advokat
En klient eller en annen som påvirkes av en advokats opptreden kan klage over at advokaten har overtrådt regler i eller i medhold av denne lov, under utførelsen av et advokatoppdrag. På samme grunnlag kan det klages over overtredelser fra et advokatforetak eller en virksomhet med organisasjonsadvokater.
Domstolsprøving
Avgjørelser fra Advokatnemnda kan bringes inn for domstolene når behandlingen av saken er avsluttet. Saken må bringes inn for domstolene innen saksavgjørelsen eller vedtaket er fattet. Søksmål reises mot Advokatnemnda. Søksmålsfristen er seks måneder. Domstolene kan i utgangspunktet prøve alle sider av vedtakene, men for skjønnsmessige spørsmål som beror på den særlige kompetansen Advokatnemnda besitter, kan det være grunn til tilbakeholdenhet fra domstolenes side.
Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere
Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere skal legge til rette for rettferdig, kontradiktorisk, forsvarlig og effektiv behandling av kontraktstvister i klientforhold mellom forbrukere og advokater. Forbrukeren velger om han eller hun vil benytte seg av ordningen.
Hele Advokatlovutvalgets forslag ligger på www.advokatlovutvalget.no og www.advokatforeningen.no
