Generaladvokat Arne Willy Dahl har hatt nok å gjøre med å styre militærjussen i takt med endringene i militæret.
Det er ikke lenger like lett å vurdere hva som skal gå inn under den militære jussen, og hva som skal gå under vanlig straffelov. Særlig komplisert er det i en situasjon der utenlandstjeneste snart er like vanlig som innenlands. Generaladvokat Arne Willy Dahl har i aller høyeste grad vært med på å bygge opp det militærjuridiske miljøet i Norge. Nå går han av med pensjon.
– Jeg blir pensjonert fra stillingen, men ikke fra faget, lover Arne Willy Dahl. Han skal fremdeles engasjere seg i luftkrigsopplæringen i Europa, og i den militærjuridiske foreningen han var med å starte.
Store strukturelle endringer
Vi treffer ham en time før hans egen avslutning, der han skal holde et lengre foredrag om den militærjuridiske utviklingen de siste tjue årene. Dagens militærvesen er helt annerledes enn da Arne Willy Dahl tok over generaladvokatembetet i 1989. Da var det allmenn verneplikt for menn, tyngden var i nord og store ressurser gikk med på å bygge bakkemannskap som kunne stå mot en mulig invasjon fra vest. Nå ligger ressursene i teknologi, man vil ha flere kvinner inn i forsvaret (og færre menn), og tyngden ligger i å trene opp spesialsoldater til utenlandske operasjoner i regi av FN eller NATO. Endringen i militært fokus har gitt juridiske utfordringer. Særlig når det gjelder bruk av teknologi, og konkrete episoder i utlandet.
Det var i 1997 den store omleggingen kom for generaladvokatembetet. Før det ga man råd til de militære sjefene, særlig i disiplinær – og straffesaker. Man kom med råd for om forholdet burde anmeldes til politiet, og la på en setning om at sakene kunne føres av generaladvokaten. I 1997 ble generaladvokatembetet en del av påtalemyndigheten. Enten tok man sakene helt selv, ellers gikk man via statsadvokaten. Dette ga en del juridiske utfordringer.
– Det viste seg etter hvert at det ikke var så enkelt å vurdere hva som er en sak etter militær straffelov, og hva som skal gå etter sivil straffelov. Slår man ned en overordnet kan det gå som vold mot offentlig tjenestemann, eller som vold mot overordnet etter militær straffelov. Det handler mye om hva man klarer å bevise. Vi hadde nylig en sedelighetssak som kunne ha gått etter normal straffelov, men da kvinnen ikke ville avgi forklaring, kjørte vi det etter den militære straffeloven. Utfordringen er å få orden på de to lovverkene. Derfor ønsker jeg meg en justert definisjon som klargjør hva vi har noe med, og hva vi ikke skal ta i, sier Arne Willy Dahl.
Få krigsforbrytelser
En annen endring som kom i 1997, var at det ikke lengre er generaladvokatembetet som rådgir soldatene i hva de skal gjøre i forhold til krigens folkerett. Siden generaladvokatembetet er en del av påtalemyndigheten, og senere skal bedømme eventuelle brudd på folkeretten, er det andre rådgivere som tar den forebyggende biten. Arne Willy Dahl har heldigvis hatt få rene krigsforbrytelser på bordet sitt, men vurderingene er likevel ikke enkle. Når er for eksempel et drap en lovlig krigshandling? Og når skal et brudd på folkeretten ende i en straffesak?
– Er Norge ansvarlig for systematiske brudd på folkeretten, som holdes skjult for offentligheten? Vil Norge i fremtiden måtte stå overfor en omdømmekrise slik danskene hadde i 2010 etter skandaledokumentaren Armadillo?
– Jeg tror ikke vi har den ukulturen blant norske utenlandssoldater, slik de danske styrkene hadde. Vi har ikke hatt noen alvorlige menneskerettighetsbrudd. Dels fordi vi har vært heldige, dels fordi vi har hatt en veldig god ledelse i Afghanistan, der vi har hatt vår største tilstedeværelse. Jeg har en god følelse for det arbeidet vi har lagt ned i å trene opp soldatene våre i krigens folkerett. På et besøk i Maymane opplevde jeg at en soldat kom bort til meg og fortalte om en skarp episode da han vurderte å skyte inn i en folkemengde. Da disse tankene gikk gjennom hodet hans, ble de fulgt av «hva ville generaladvokaten sagt». Han valgte da å la være å skyte. Jeg ser det også i arbeidet med å dekorere utenlandsstridende. Ofte har de gjort mye for å beskytte sivile, og det er selvsagt noe som vektlegges når heder og ære skal deles ut.
Snillere ungdomskull
Forskere har i flere år sett at ungdomsgenerasjonen er blitt snillere og flinkere de siste tiårene. De drikker mindre, røyker i mindre grad hasj og gjør færre kriminelle handlinger. Generaladvokaten har talt disiplinærbrudd i flere tiår, og så en markant endring på 90-tallet – altså før de store strukturelle endringene kom. På få år ble antallet disiplinærbrudd kuttet til en tredjedel. At norske førstegangssoldater er blitt mer lovlydige, er ikke noe Arne Willy Dahl tar æren for. Det samme skjedde nemlig også i Danmark og Sverige.
– Ungdommen er jevnt over blitt mer seriøse og mindre innstilt på tøv og tull. Vi så en ytterligere nedgang i antall disiplinærreaksjoner etter 2004, men det kan forklares med at vi tar inn mindre andel av ungdomskullet, og at de som kommer inn er mer motiverte, sier Arne Willy Dahl.
Spesialistdommere
Med stadig færre inne til førstegangstjeneste, merker Arne Willy Dahl at kunnskapen om militæret synker, også i domstolene. For tjue år siden kunne generaladvokaten gå i retten og ta det for gitt at dommeren forsto hva man snakket om. Det kan man ikke lengre, sier Dahl. Han ønsker seg derfor en ordning lik den de har i Finland, der man trekker meddommere fra befalsrekkene. På den annen side hjelper det at heimevernet har knyttet til seg rundt 30 advokater på landsbasis, advokater som ellers jobber sivilt. 5-6 av dem brukes til å prosedere saker, dersom generaladvokatembetets åtte advokater ikke har tid eller mulighet.
– Hva har vært den vanskeligste saken du har hatt på bordet ditt?
– E-bataljon-saken var veldig vanskelig. (Etterretningsbataljonen ble anmeldt for å ha drevet ulovlig overvåking av flere journalister i fjor. Red. anm.)Vi trengte å finne svar på om det var registrert noe mer på journalister enn hva EOS-utvalget hadde funnet ut. Det finnes registre som er veldig høyt sikret, og man trenger en kongelig resolusjon for å kunne beslaglegge disse serverne. Det ville ha kunnet skape store problemer for sikkerhetstjenesten, som har felles databaser med e-betaljonen. Løsningen vi valgte var at forsvarssjefen ga ordre om at militærpolitiet skulle gjennomføre sikringen, men man fant ikke mer. For noen dager siden ble klagen avgjort av riksadvokaten, og han bekreftet henleggelsen, sier Arne Willy Dahl.
– Hva har gjort mest inntrykk på deg disse årene?
– Den seriøse innstillingen norske militære har til jobben sin. For noen år siden besøkte jeg idrettstroppen på Terningmoen, og spurte troppssjefen om han merket noen forskjell på toppidrettsutøverne som avla førstegangstjenesten. Hvem var best? Han svarte umiddelbart at orienteringsløperne var de beste, for de hadde lært seg å tenke selv. Det er stikk motsatt av populæroppfatningen om at soldater bare skal lyde ordre, og ikke tenke selv, sier Dahl.
– Men, man er vel fremdeles avhengig av at militæret skal være et velsmurt maskineri, ikke enkeltpersoner som tenker selv?
– Det handler om å finne riktig balanse. Man skal ha åndsnærværelse og mot til å reagere når noe strider mot det som er forutsatt, samtidig som at det jo skal være et velsmurt maskineri. Man må følge intuisjonen om noe er galt, uten å bli handlingslammet. Samtidig er det lov å vinne en krig. Det må være rom for tvil, og vi vurderer hva man med rimelighet kan forvente av folk. Det vi går etter, er åpenbart bevisste brudd. Folk må være trygge på regelverket, så de vet når det er riktig og lovlig å handle, sier Dahl.
– Ny teknologi som droner setter vel dette enda mer på spissen?
– Det går mot mer dronebruk, også for norske soldater. På den ene siden gir det et mer lovlig og presist resultat når man bruker droner, fordi man kan ta seg god tid, studere målområdet og slippe i lav nok høyde til at man ikke treffer utenfor målet. Samtidig ville man kanskje ikke ha bombet det målet om man ikke hadde droner. Droner gir en politisk fristelse til å bevege seg inn på ting man ellers ikke ville ha gjort, sier Dahl.
– Hvilke utfordringer møter den nye generaladvokaten?
– Det må være et mål å få justert straffeloven slik at vi har en mer formell kompetanse som tilsvarer de sakene vi faktisk blir bedt om å håndtere, som jo er mer enn de rene, militære straffesakene, som for eksempel straffbare handlinger begått i tjeneste. Jeg mener vi bør ha mandat til å etterforske og saksbehandle alle saker som er begått av militære, og som har spesiell interesse for forsvare. Det kan spare mye tid, fremfor å sende sakene frem og tilbake. Den nye generaladvokaten vil også få mange nye, etiske problemstillinger. Krigføringen blir annerledes, og jussen må følge etter. Hva når våpen blir automatiske og det er datamaskiner som trykker på knappene? Vi er der om ikke så alt for lenge, sier Arne Willy Dahl.
