Genève: Hvert fjerde år skal alle medlemslandene i FN høres i FNs menneskerettighetsråd om status for det nasjonale menneskerettighetsarbeidet. Regjeringen skriver en rapport før høringen, og sivilsamfunnet svarer med en skyggerapport. Advokatforeningen er aktiv bidragsyter til skyggerapporten.
Derfor dro tre medlemmer av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg til Genève for å delta på høringen 28. april. Nytt utvalgsmedlem Mette Loe fikk en tøff start på sitt frivillige engasjement.
- Høringen foregikk omtrent slik jeg hadde trodd den ville, sa Mette Loe etter at Børge Brende hadde takket for seg. Om høringen gikk som forventet, var de forberedende møtene mer kaotisk. Da dro Advokatforeningen ned for å få noen av landene i tale, i håp om at de skulle ta opp foreningens hjertesaker, som glattcelleproblematikken og for lang isolasjon i norske fengsler.
- Redd Barna har gjort dette mange ganger, og er mer proffe. Jeg følte at vi gikk litt rundt i gangene på måfå i håp om å få møte noen. Man må gjøre et grundig forarbeide, og det er nok enklere for de som jobber med dette til daglig. Men, det var 4-5 land som tok opp glattcelleproblematikken, så vi ser jo at det hjelper, sier Mette Loe som jobber som allmennadvokat i Ålesund når hun ikke frekventerer FN-bygningene i Genève.
Formell høring
Det var ikke rom for spontanitet på høringen i Geneve. Hver representant fikk ett minutt og 25 sekunder på å kommentere Norges rapport. Mange av landene hadde forberedt seg godt, og kom med innspill blant annet fra forskningsrapporter som viser at innvandrere med utenlandskklingende navn sliter med å få seg jobb i Norge. Vold mot kvinner, barns rettigheter, isolasjon i fengslene, lønnsforskjeller, romfolks situasjon og bruk av makt i psykiatrien var blant temaene som de 91 landene kom med forslag til forbedringer til. Flere land tok opp situasjonen for unge asylsøkere og barn som forsvinner fra asylsentre, flere snakket om bekymring for hatefulle ytringer mot utsatte grupper, vold mot kvinner og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Et gjennomgangstema for kritikken Norge mottok, har vært bruk av lange opphold i politiarresten. Blant annet ba Nederland og Italia Norge respektere loven som sier at politiarrest ikke skal vare over 48 timer.
Mange ba Norge om å sette fart på arbeidet med en ny uavhengig nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og en klageordning for barnekonvensjonen. Brende lovet at man jobbet med å få på plass begge deler, men kom ikke med noen konkrete løfter. De løftene han faktisk kom med, var at Norge skal bidra med 250 millioner kroner til FNs menneskerettighetsarbeid de neste tre årene, og at det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal gjennomgå bruken av isolasjon under varetektsfengsling. Advokatforeningen har i mange år jobbet aktivt med å snu Norges praksis for varetektsfengsling.
- Advokatforeningen er blant de som kan krysse av for at Norge har måttet svare på viktige spørsmål i forbindelse med høringene, sa advokat Jan Borgen etter høringen. Han jobber i Genève som uavhengig juridisk rådgiver for klienter som trenger hjelp i menneskerettighetsarbeidet - være seg stater eller organisasjoner, og Borgen var en av de som lyttet ekstra godt til utenriksministerens tale. Det samme gjorde Beate Ekeløve Slydal i Amnesty. Hun var ikke like imponert over alle rådene som kom fra medlemslandene.
Uten unødige høflighetsfraser startet Russland med at Norge fortsatt har en vei å gå for å oppnå menneskerettighetene, særlig når det gjelder rasistiske uttalelser:
– Ekstremister får opptre fritt og barn og asylsøkere krenkes. Vi har også merket oss de rasistiske uttalelsene fra representanter fra norske politiske partier, sa Russlands diplomat. Saudi-Arabia kom heller ikke med råd man burde lytte til, oppsummerte Slydal.
- Saudi-Arabia anbefaler Norge å kriminalisere kritikk av religioner og profeter i media, anbefalte ambassadøren deres.
- Det var veldig mange gode spørsmål og anbefalinger fra mange av landene. Og så er det en del land som kommer med råd vi ikke bør følge, sa Slydal som særlig håper Norge følger rådene som ble gitt i forhold til vold og voldtekt mot kvinner, utbredt bruk av varetekt og isolasjon, hatkriminalitet, minoritetens rettigheter og å opprette et sterkt og uavhengig nasjonal institusjon for menneskerettigheter - etter de såkalte Paris-prinsippene.
Spørsmåls-maraton
Børge Brende fikk kjørt seg skikkelig etter 91 innlegg med spørsmål og anbefalinger som Brende kommenterte i to omganger. - Nå er det jo et profesjonelt team jeg har med meg, så det er jo ikke slik at jeg klarer å svare på alt på strak arm, sa en tydelig lettet utenriksminister etter seansen.
- Det kom mange gode spørsmål og anbefalinger, og det tar nok tid for meg å fordøye dem. Dette er et imponerende institutt, og spesielt imponerende at alle FN's 193 medlemsland må gjennom dette. Jeg valgte jo å dra hit selv, så dette synes jeg er veldig viktig, sa Brende som hadde hendene fulle av ivrige delegater som ønsket å hilse på ham personlig.
God stemning
Etter høringen møttes den norske delegasjonen - både regjeringens representanter og organisasjonene som hadde kritisert regjeringens menneskerettighetsarbeid i sin skyggerapport, til kanapeer og vin i FN-bygningen. Der var tonen god, ingen sure miner etter krass kritikk der, nei.
- Mange spør hvorfor jeg skal svare på kritikk fra land som ikke følger grunnleggende menneskerettigheter selv, men i denne høringen er jeg er for å svare på spørsmål og ta innspill. Det er 192 andre muligheter for å komme med kritikk til de andre landene, sa Børge Brende på mottagelsen.
Jan Borgen var en av de som uttalte seg en smule kritisk til selve ordningen. Han er redd for at disse høringene, som er en politisk dialog, tar fokus fra resultatet av arbeidet i ekspertkomiteene som overvåker Norges gjennomføring av menneskerettighetskonvensjonene. Disse komiteene øver et kvalifisert press på de enkelte lands myndigheter.
– Ekspertkomiteene arbeider teknisk-juridisk, og har tid til å gå i dybden på problemstillinger, sier Borgen.
- Spørsmålet er om høringen i menneskerettighetsrådet på dekkende måte måler det Norge i praksis gjør for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser. De frivillige organisasjonene fra Norge er her fordi norske myndigheter ikke har gjort alt de kan og skal, som i spørsmålet om bruken av glattceller - et evig spørsmål. Ikke alle diplomatene i menneskerettighetsrådet, som er et politisk organ, har satt seg godt nok inn i faktum og i situasjonen i Norge. Det ville være synd om høringene i menneskerettighetsrådet ikke fanger opp resultatet av det gode arbeidet som skjer parallelt i ekspertorganene, sa Borgen som frykter at vi risikerer å få én standard satt av ekspertorganene, og én annen og lavere satt av menneskerettighetsrådet.
Fornøyde NGO’er
Det var ikke bare Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg som dro til Genève for å øve press på egen regjering. Psykologforeningens representant i UPR-prosessen, Kerstin Söderström, var fornøyd med at Norge får press på seg til å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Hun er også glad for at medlemslandene har klare forventninger til at Norge vil oppfylle Barnekonvensjonen fullt ut, samt signere tilleggsprotokollen som gir barn klagerett. Dette mener hun er viktig for å få prøvd og konkretisert barnets beste-prinsippet.
– I dag argumenteres det ofte med hensynet til barnets beste uten tydelig forankring i kunnskap eller systematiske beslutningsprosesser, sier hun. Söderström var positivt overrasket over hvor betydningsfull informasjonen og lobbyeringen fra fagforeningene og organisasjonene viste seg å være.
– Mange land baserte sine spørsmål og anbefalinger på rapporten fra NGO forum for menneskerettigheter, som både advokat- og psykologforeningen har bidratt til. Jeg ser UPR-prosessen som en mulighet til å få saker som vi som fagpersoner har inngående kjennskap til inn på den politiske agendaen. Nå som forarbeidet og selve høringen er unnagjort, forventer jeg at vi blir konsultert i arbeidet med å følge opp anbefalingene, sier Söderström, som sitter i Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg.
