Forsamlingen spisset både pennene og ørene da Advokatfirmaet Hjort inviterte til seminar om hva man gjør når Økokrim banker på døra.
Økokrim kommer ofte tidlig om morgenen – hjem til deg. Fra å leve et liv på toppen av samfunnet, får du bare minutter på å ringe advokaten, og må overlate til noen andre å følge ungene på skole og i barnehage. Ofte vet du ikke hva Økokrim er ute etter, og du snakker uhemmet for å oppklare misforståelsen. Varetektsperioden blir ditt livs største mareritt.
– Overraskende mange advokater og næringslivsledere lar seg avhøre uten en advokat til stede. Man vil bare ut av cella så fort som mulig. Vårt råd er selvsagt å ikke si noe før advokaten din er på plass, rådet Fredrik Berg seminardeltakerne. Næringslivslederen som satt ved siden av meg noterte seg «husk navn og nummer til advokat», med rød ring rundt.
Latent risiko
Christian B. Hjort viste til at det i dagens kompliserte samfunn er en latent risiko for lovbrudd i et hvert stort selskap, uansett hvor bra compliance-rutiner dethar. Plutselig står du overfor en rekke problemstillinger du aldri har stått overfor før.
– Som regel er det et komplisert og omfattende faktum i disse sakene. Dette kompliseres ytterligere med at det er en rekke sivilrettslige problemstillinger i sakene, i tillegg til de strafferettslige, sa Hjort.
Økokrim er delt opp i ulike team, som korrupsjon, skatt og konkurranse, verdipapir og miljø. I motsetning til i vanlig politietterforskning, deltar påtaleansvarlig også i etterforskningsarbeidet. Dette kan være en fordel på grunn av kompleksiteten i disse sakene, men er absolutt ikke uproblematisk, sa Hjort. Det kan gi påtaleansvarlig et for stort eierforhold til saken. Tilsynsorganene spiller ofte en viktig rolle i saken, både før og under etterforskningen. Etterforskning kan utløses av alt fra en varsler, til medieoppslag eller interne funn. Har Økokrim selv jobbet frem saken, har de ofte jobbet med den i månedsvis. Er det media som har drevet frem saken, er første oppslag sjelden uttømmende.
– I akuttfasen vil alt koke. Økokrim kommer mannsterk, de er målrettet og har dårlig tid. Da er det helt nødvendig med beredskapsplaner på forhånd, og de bør ikke være mer omfattende enn noen sider med piler og angivelser av hva man gjør og hvem man kontakter. Planene må være kjent for alle, og selskapsspesifike. Virksomheten må også trene på det, og planene må være utformet med bistand fra noen med strafferettskompetanse, sa Hjort.
Fra luksusvilla til glattcelle
Svein Holden har nylig skiftet side etter mange år i påtalemyndigheten. Nå er han advokatfullmektig i Hjort, og vet bedre enn noen andre advokater hvordan påtalemyndigheten tenker.
– Det har skjedd at folk har fått panikk og svelget SIM-kortet sitt når de har blitt pågrepet og ransaket. Det er forferdelig å bli pågrepet, og nettopp da er det viktig å beholde roen. Graden av fleksibilitet fra Økokrim sin side er liten i en slik situasjon. Du får vite hva du er siktet for, ikke noe mer. Økokrim gir rom til å snakke med de nærmeste, og sørger for at barna blir levert på skolen. Som regel blir man satt på glattcelle. Etter noen timer kommer politiet og sier at du kan få ringe en advokat, men da tar det lengre tid. Mange blir da med politimannen og gjennomfører avhør uten advokat, sa Holden.
Henrik Boehlke rådet klientene til å se på ransakelsesbeslutningen for å forstå hva som er mistanken. Den angir hvor det kan ransakes, og hva man er ute etter. Det eneste du er pliktig til, er å oppgi passord og brukernavn til databærere. Man har rett til å være til stede, noe Boehlke anbefalte. Da kan man styre Økokrim vekk fra det som ikke er relevant for saken. Man kan kalle inn en representant som ivaretar dette, og da skal Økokrim vente et kvarters til på en internjurist, en ekstern advokat eller noen andre i ledelsen. Er det dokumenter eller datamaskiner som er omstridt for eksempel fordi man mener det inneholder advokatkorrespondanse, skal maskinene/dokumentene forsegles før Økokrim tar det med seg, slik at en dommer kan avgjøre om politiet skal få tilgang til dem.
– Etter ransakingen kan bedriften stå ganske ribbet tilbake. Når man slipper ut av varetekt betyr det ikke nødvendigvis at alle tvangsmidler er brukt opp. Man kan fremdeles utsettes for kommunikasjonskontroll, advarte Boehlke.
Selskap eller person
Et stort dilemma oppstår når det foreligger interessekonflikt mellom ansatte og bedriften. I medhold av den alminnelige lojalitetsplikten vil den ansatte overfor selskapet ha plikt til å avklare sakens faktum. Overfor Økokrim kan de ansatte påberope seg fritak fra å besvare spørsmål hvis svaret vil kunne utsette dem for straff. Dette gjelder selv om det bare er selskapet som er siktet. . Selskapet bør derfor være varsom med å pålegge den ansatte om å forklare seg overfor Økokrim. Man bør også raskt avklare om selskapet bør tilby de ansatte juridisk hjelp. Det er imidlertid ikke sikkert at den ansatte alltid vil være best tjent med å la seg bistå av selskapets advokater da det kan oppstå interessekonflikt selv om man tilsynelatende har sammenfallende interesser.
– Problemstillingen kompliseres ytterligere ved at selskapet kan velge å akseptere et forelegg utelukkende for å bli ferdige med saken, noe som av den ansatte kan oppleves som et svik, sa Eirik Pleym –Johansen.
Ledelsen av selskapet stilles overfor store utfordringer dersom Økokrim etterforsker dem. De må informere markedet, medkontrahenter, egen organisasjon og pressen. Å velge en passiv rolle er verken mulig eller noe Hjort anbefaler. Man risikerer et omdømmetap, og man kan ha informasjonsplikt overfor børsen, tilsynsmyndigheter og andre. Man bør agere også for å sikre at Økokrim har riktig avgjørelsesgrunnlag. Det er selskapet som kjenner virksomheten og markedet, ikke Økokrim.
Et annet spørsmål er hvordan selskapet skal agere for å få frem faktum i saken. Det som kjennes veldig riktig for ledelsen i akuttfasen, kan man angre på senere. Selv om magefølelsen sier ekstern gransking der hver stein skal snus, kan man angre fordi saken da kan bli mye mer omfattende enn det den trengte å bli. Samtidig må man opptre aktivt. Dette er vanskelige spørsmål som må avgjøres fra sak til sak, sa Hjort.
Fredrik Berg viste til politiske signaler om økt bruk av personlig straffeansvar. Et eksempel på dette er konkurranseloven, der man tidligere, til tross for hjemmel, ikke har brukt personstraff. I forarbeidene til endringer heter det at strafforfølging av personer bør anvendes da det er mer effektivt, mens foretakene skal sanksjoneres med gebyr. Straffenivået for økonomiske straffesaker er høyt. Det personlige straffansvaret synes normalt å ligge på ubetinget fengsel i 2-5 år. Straffenivået for korrupsjon ligger i dag opp mot syv år. Foreleggene er blitt stadig større. Yara har fått det største forelegget hittil – 270 millioner, pluss inndragning.
