ADVOKATLOVUTVALGET-OM ADVOKATERS TAUSHETSPLIKT OG HAVARIKOMMISJONENS RETT TIL OPPLYSNINGER
Statens havarikommisjon for transport (SHT) viser til telefonsamtale og e-post mottatt 12. februar
2014 fra sekretær for advokatlovutvalget Henrik W. Smiseth, angående advokatlovutvalgets
gjennomgang av reglene om advokaters taushetsplikt og begrensninger i denne. Utvalget ønsker
innspill fra SHT blant annet på å identifisere behovet for de aktuelle unntakene som gjelder for
SHT, i hvilken utstrekning de benyttes i praksis osv.
Generelle bemerkninger:
SHT er en uavhengig offentlig undersøkelseskommisjon. Mandatet til SHT er å undersøke ulykker
og hendelser innenfor luftfarts-, jernbane-, vei- og sjøfartssektoren og formålet med undersøkelsene er å utrede forhold som antas å ha betydning for å forebygge transportulykker. SHT skal ikke ta stilling til sivilrettslig- eller strafferettslig skyld og ansvar.
Luftfartsloven§ 12-16, jembaneundersøkelsesloven § 14, vegtrafikkloven§ 47 og sjøloven § 47
gjør alle unntak for taushetsplikt ved undersøkelseskommisjonenes innhenting av opplysninger.
Etter disse hjemlene plikter enhver på forlangende å gi havarikommisjonen de opplysninger den
sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen. Forpliktelsen gjelder uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler vedkommende.
Bakgrunnen for disse reglene er å gjøre det helt klart at undersøkelsesmyndigheten skal ha rett til å motta opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder for f.eks. advokater, leger,
tannleger etc. Man snakker derfor om en utvidet forklaringsplikt for kommisjonen. Lovgivers
formål med bestemmelsen er klart og tydelig uttalt i forarbeidene (Ot. prp 50 2004-2005 A. Om lov
om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m.
Gernbaneundersøkelsesloven) B. Om lov om endringer i lov 11 . juni 1993 nr. l 01 om luftfart
(luftfartsloven) C. Om lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikloven)).
Det er også tatt uttrykkelig stilling i forarbeidene til at rekkevidden av bestemmelsene skal være
sammenfallende innenfor de forskjellige transportgreinene. Når det gjelder sjøulykker er det samme
kommunisert i Ot.prp. nr. 78 (2003-2004) som omfatter lovendringer som skal legge til rette for at
sjøulykker skal undersøkes av havarikommisjonen.
For at målsettingen om å få inn flest mulig opplysninger skal nås, er det etter SHTs syn viktig å ha
bestemmelser om utvidet forklaringsplikt. Dette fremgår også av nevnte forarbeider. Det fremgår
videre av forarbeidene at det samtidig er viktig å ha bestemmelser som verner dem som forklarer
seg mot ubehagelige konsekvenser i form av for eksempel straffeforfølging som følge av avgitte
forklaringer, samt å ha regler som pålegger undersøkelsesmyndigheten taushetsplikt. Den utvidede
forklaringsplikten må med andre ord sees i nær sammenheng med bl.a. reglene om taushetsplikt for undersøkelsesmyndigheten. De som utfører arbeid for undersøkelsesmyndigheten skal underlegges taushetsplikt etter strengere taushetsregler i særlovgivningen, dersom de mottar opplysninger fra personer som selv er underlagt en slik strengere taushetsplikt. Det typiske eksemplet her er en lege som er underlagt taushetsplikt etter lov om helsepersonell.
Aktuelle problemstillinger:
Hva er den praktiske anvendelsen av opplysningspliktbestemmelsen når det gjelder opplysninger
underlagt advokaters taushetsplikt?
For å synliggjøre anvendelsen av ovennevnte bestemmelse følger en stikkordsmessig oversikt over
de forskjellige fasene i SHTs arbeid fra SHT f'ar et varsel om en ulykke eller hendelse til
rapportutgivelse.
l . Vakthavende havariinspektør i SHT mottar telefonisk varsling om at ulykke eller hendelse har
inntruffet (24-timers beredskapsvakt)
2. SHT avgjør avhengig av sakens natur om den skal undersøkes eller om den skal overføres til en
annen instans
3. Dersom saken skal undersøkes utpekes en havariundersøkelsesleder. -Utrykning til havaristedet
og oppnevnelse av ressurspersoner ved behov
4. SHT mottar rapporteringsskjema fra fartøysjefi'operatør/politi
5. Berørte parter orienteres om at undersøkelse vil bli iverksatt
6. Undersøkelsen omfatter:
. Kartlegging av faktiske forhold
. Sikkerhetsundersøkelse
. Vurdering av behov for sikkerhetstilrådinger
7. Utkast til rapport om ulykke eller hendelse utarbeides og sendes på høring til berørte parter
8. SHT mottar bemerkninger og justerer eventuelt rapporten
9. Endelig rapport avgis
l O. Rapporten publiseres på SHTs nettsider
I løpet av prosessen har undersøkelsesmyndigheten behov for å innhente fakta, analysere disse,
konkludere og eventuelt gi tilrådninger på dette grunnlaget. I alle fasene men spesielt i
informasjonsinnhentingsfasen, benytter vi oss av den utvidede forklaringsplikten. Plikten er helt
avgjørende for å kunne gjennomføre arbeidet. For at SHTskal få arbeide systematisk og uavhengig
er utkast til rapporten unntatt offentlighet.
Hvilke opplysninger er det som typisk innhentes?
Alle opplysninger som er relevante i forbindelse med den aktuelle ulykken innhentes. SHT skal ha
"alle dører åpne" og tilstreber å ikke være forutinntatt. Vi går derfor ofte bredt ut i oppstartsfasen av undersøkelsen. På denne måten sikres flest mulig opplysninger som kan belyse ulykken.
Hvilke opplysninger som typisk innhentes avhenger av hvilken transportgrein og hva slags type
ulykke det dreier seg om. Opplysninger knyttet til tekniske årsaker, fysiske funn, menneskelige
faktorer, sikkerhetsledelse og organisatoriske forhold, helse, miljø og sikkerhet og kvalitetssikring
kan være aktuelle. Mest praktisk her er kanskje opplysninger fra advokater som arbeider for en
involvert organisasjon og som sitter på taushetsbelagte opplysninger som kan være relevant for
undersøkelser. På sjøområdet stiller for eksempel ofte rederiet med advokater som representerer
organisasjonen. Det har også vært tilfeller hvor det har vært innhentet opplysninger fra
styremøter/styremedlemmer for blant annet å kartlegge sikkerhetskultur i selskap. I disse tilfellene
er ofte også organisasjonens advokater av interesse. Det kan også være at involverte lar seg bisitte av advokat under sin forklaring. I kraft av sin stilling kan advokaten ha taushetsbelagte relevante opplysninger.
Hvilken betydning har det for undersøkelseskommisjonens arbeid at opplysningsplikten går foran akkurat advokaters taushetsplikt?
Skal SHT kunne utføre arbeide i tråd med sitt mandat, er vi avhengig av at alle aktuelle
opplysninger kommer frem. Det er derfor avgjørende for at SHT skal kunne utføre sitt arbeid at
opplysningsplikten går foran enhvers taushetsplikt, herunder advokaters.
SHT har forvaltet den utvidede forklaringsplikten i mange år på en hensiktsmessig måte og i tråd
med lovgivers intensjoner. Det har gitt SHT troverdighet og tilsvarende åpenhet fra berørte parter.
SHT er avhengig av å bevare tilliten de involverte har til systemet og SHTs arbeid. Grunntanken er
at forklaringsplikten skal skje innenfor et ikke-straffende miljø, og at mottatt informasjon skal
behandles konfidensielt. Kilder vil, så langt det er mulig, anonymiseres i rapporter og kun
informasjon som er nødvendig for å forklare ulykken og bedre sikkerheten anvendes i rapporten.
Kunne unntaket fra advokaters taushetsplikt ha vært begrenset til visse typer opplysninger?
Taushetsplikten er i utgangspunktet allerede begrenset til opplysninger som SHT anser er av
betydning for undersøkelsen. SHT mener at dette er en hensiktsmessig avgrensning av plikten. Slik
SHT ser det er det vanskelig å forutse hvilke opplysninger man trenger i den aktuelle
undersøkelsen, og en ytterligere avgrensning vil hemme SHTs arbeid.
Avsluttende bemerkninger:
På bakgrunn av ovennevnte vil SHT avslutningsvis understreke viktigheten av at det ikke gjøres
endringer i gjeldende regelverk på dette området. SHT kan ikke se grunner som setter advokater i
en særstilling i forhold til andre profesjoner som har taushetsplikt i denne sammenheng.