Regjeringen bryter sine egne regler om høringsfrister, skriver Merete Smith. Hun møtes med løfte om bedring.
56 prosent av forslagene som regjeringen sendte ut på høring, hadde en frist til å uttale seg på mindre enn tre måneder. 20 prosent hadde kortere frist enn seks uker. Det skriver generalsekretær Merete Smith i Dagens Næringsliv, med utgangspunkt i de forslagene som Advokatforeningen har mottatt til høring.
– Maktarrogant
– Regjeringens praksis med for korte høringsfrister fremstår som maktarrogant, og man kan mistenke regjeringen for ikke å ønske kritiske innspill fra høringsinstansene, skriver Smith.
I henhold til regjeringens egne regler skal høringsfristen normalt være tre måneder, og den skal ikke være under seks uker. Kortere frist enn seks uker kan bare settes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. For korte frister gjør at høringssvarene ikke blir ferdige eller at de blir overfladiske, ifølge Smith.
– Ingen agenda bak
Fra politikere i justiskomitéen får hun støtte i at fristene må være lange nok, men selv ikke opposisjonen vil være med på at det ligger noe ønske bak om å kneble kritikere: – Det er ikke bra, men jeg har ikke noen grunn til å legge noen politisk kommentar i det og kritisere at det ligger noen agenda bak. Det har jeg ingen grunn til å tro, sier Høyres Anders B. Werp. Han tror ekstrem arbeidsbelastning etter 22. juli 2011 ligger bak i den grad det er Justisdepartementet som er forsinket.
– Men det er likevel ikke bra at en så stor prosentandel gis for kort tid til å gi en kvalifisert og godt begrunnet høringsuttalelse. Involvering og deltagelse er viktig både i lovprosesser og i generelle samfunnsprosesser. Det må bli bedre, sier Werp.
– Kan forlenges
Arbeiderpariets Jan Bøhler peker også på at det går an å få forlenget fristen hvis det trengs: – Jeg kjenner ikke til at Justisdepartementet selv har brutt reglene. Det vi vet, er at de som har bedt om det, ofte har fått en forlengelse av høringsfristen, sier han, og peker på at det for eksempel skjedde ved lovendringer som var på høring med frist 1. juni.
Politisk rådgiver Jon Reidar Øyan i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) forsikrer om at regjeringen tar høringene på alvor, men varsler bedring.
Ser på reglene
– De siste årene har vi sett en positiv utvikling. Fra 2012 til 2013 øker imidlertid andelen høringssaker som ikke oppfyller utredningsinstruksens krav til høringsfrister, sier Øyan.
Han lover å ta opp dette med hvert enkelt departement. I tillegg skal FAD se på om reglene bør endres: – Noen saker av mindre karakter kan kanskje ha noe kortere frist, mens mer kompliserte saker kanskje trenger mer enn de 3 månedene som er regelen i dag, tenker Øyan.
Han peker på at det noen ganger er behov for raskt tempo, og på at forvaltningen også får innspill i forkant av at sakene legges frem formelt. Men han er langt fra fornøyd: – Det siste året har bare 35 prosent av sakene hatt høringsfrister 90 dager eller mer, sier Jon Reidar Øyan.
Holdt ikke fristen selv
Det kan for øvrig nevnes at FAD selv ikke alltid holder fristen: Advokatbladet ba om en kommentar innen en frist, men fikk ikke noe svar før dagen etter fristen, etter en purring. Kommunikasjonsenheten forklarer det med mannskapsbytte på grunn av ferieavviklingen.
Justisdepartementet ønsker ikke å svare på spørsmål om saken, henviser til FAD, men skriver i en epost at alle forslagene som departementet har på høring, ligger innenfor utredningsinstruksens regler.
