Ny nestleder i hovedstyret er Per T. Sekse, advokat i Sandnes og ihuga båtentusiast. Vi ble med Sekse ut til Kystkultursamlingen, som han var med å starte i Tananger for 17 år siden, og oppdaget minst en hemmelighet om den ellers så streite advokaten.
Sandnes er i følge Sekse ingen småby, og han blir kledelig fornærmet når vi spør ham om hvordan det er å være advokat i en mindre by. Umiddelbart får vi passet påskrevet. Kommunen har mer enn 62 500 innbyggere og er Norges 8. største, må vite! Etter noen dager opp og ned gågaten (Sekse har kontor i enden av gata), lurer vi fremdeles på hvordan det er å være advokat i en småby, men tør ikke lengre spørre. Man kan jo også se på Sandnes som en forstad til Stavanger, som har svimlende 120 000 innbyggere. Stavangerregionen har rundt 290.000 innbyggere, og er åpen for enda flere. Sandnes er den hurtigst voksende av de større byer i Norge, og befolkningen er blant de yngste. Oljesektoren drar folk inn i jobber til oljeselskapene eller servicejobber i kommunen. Det popper opp nye bygg på hvert gatehjørne, og det store boligprisfallet som resten av landet har slitt med i snart et år, er ikke kommet til oljeregionen. Folk har jobb og penger. Jeg konfronterer Sekse med gårsdagens utsagn fra en lokal taxisjåfør om at man må være lam for ikke å få jobb i Sandnes, og får en tørr kommentar tilbake. Sekse tror svært mange lamme allerede er i arbeid....
Selv har han nok å gjøre, og har hatt det i mange år. Han ble headhuntet for 25 år siden av en 35 år eldre advokat som var engstelig for hvordan det skulle gå med sekretæren om han måtte gå av for alderen. Sekse måtte love å ta godt vare på sekretæren, og si i fra hvis den aldrende advokaten begynte å tøve med klienter og dokumenter. Etter noen gode år, fant den aldrende advokaten imidlertid selv ut når det var lurest å gi seg, og sekretæren ble trygget. Nå har Sekse seks partnere og tre sekretærer. De kunne godt ha vært flere, for saker er det nok av. Advokatkontoret dekker de fleste saksområder. Selv jobber han mest med forretningsjuss og som allmennadvokat. Mye opp mot små og mellomstore bedrifter, fast eiendom og erstatningsjuss. Den nye nestlederen er fast formann i overformynderiet i tre kommuner og for 100.000 innbyggere. De tre overformynderiene treffer årlig ca. 300 forvaltningsvedtak. Sekse har ansvar for alle, men får svært god hjelp av advokatassistentene ved kontoret..
Han har imidlertid ikke fått ungene interessert i juss. Alle er voksne og utflyttet. De eldste for tiden i fjerntliggende land som Peru og Australia. En studerer samfunnsøkonomi og en er nylig ferdig byggingeniør fra NTNU. Den yngste følger farens fotspor og avtjener verneplikten i marinen. Jussen holder de seg unna, men han kan stolt fortelle at båtinteressen har han klart å overføre til ungene og til en viss grad kona. Og det er jo det viktigste...
Det var i båtmiljøet Sekse fikk venner og tidlig opplevde samhold. Han begynte med jolleseiling da han gikk i fjerde klasse, og bygde en egen jolle sammen med farfaren. Regattaseiling stod sentralt gjennom hele ungdomstiden. I dag er mange av de beste kameratene hans fra denne perioden.
Familien kom fra Washington DC da han skulle begynne i andre klasse, og overgangen fra USA til Stavanger var stor.
- Det var en ny verden. Fra å være på skolen fra 8-15 kom jeg til Norge og hadde to timer på skolen - hvorav den ene var sløyd. Jeg ble nok opplevd som eksotisk. Husker godt at folk kom bort til meg og ville ha meg til å snakke engelsk. Det ville ikke ha skjedd i dag, ler Sekse.
Etter å ha vært i marinen bestemte han seg for å bli jurist. Han tok grunnfag gjennom folkeuniversitetet i Rogaland, og studerte resten av tiden i Bergen og Oslo. Jusstudiet kom uventet på resten av familien. Det er ingen andre jurister i slekta. Far er sosialøkonom og farfar revisor. Sekse mener selv det ofte er tilfeldig hvor man havner hen i livet, og at han hadde talent for å sortere og å formulere seg skriftlig. Noe som har hjulpet ham i jobben som advokat. Det som tiltrekker ham med yrket er allsidigheten og friheten. Muligheten til å svinge innom alle mulige aspekter ved jussen. Han har ført et par hundre barnevernssaker for fylkesnemnd og domstol, og variasjonen er stor fra den ene dagen å sette seg inn i tragiske familiesituasjoner til å forhandle kontrakter senere på dagen. Selv tror han at det gir mulighet for større allsidighet å jobbe i Sandnes enn i hovedstaden.
- Vi har et godt liv her, selv om jeg trivdes både i Oslo og Bergen. Miljøet blant advokatene i Sør-Rogaland er godt og aktiviteten stor. Kretsen arrangerer sosiale og faglige samlinger, kurs, turer og fester som alle er godt besøkt. Den årlige juletrefesten trekker over 100 advokater. Hvert år drar vi til utlandet, sist til Riga og Berlin, begge fullbooket Det preger miljøet og bransjekulturen at vi møtes slik. Skaper god samarbeidsånd og gode relasjoner. Det betyr noe. Da blir det lettere å ta en telefon og si at saken burde kunne tilnærmes, at man burde kunne få til en ordning eller dempe konfliktnivået. Jeg mener det er en styrke for klientene at man utøver yrket på denne måten, sier Sekse.
Han er ikke akkurat ukjent med foreningsarbeid, verken i jobbsammenheng eller privat. Arbeidet i lokalforeningen er så omfattende at han ikke husker hvor mange år han har sittet som medlem. Ti år kanskje? I alle fall satt han som kretsleder i to år, var styremedlem, samt medlem av disiplinærutvalget i flere perioder.
- Det var tider der jeg spurte meg selv hvorfor jeg brukte egen fritid på å dømme kolleger. Et verv der man ikke akkurat får mye positiv respons. Noen ble såret og tok det tungt. Men, det er viktig at et yrke har en disiplinærordning, både for brukerne og oss selv. Selvdømme har sine svakheter, men alternativet er klart dårligere. Det ble motivet for plikttjenesten.
Kretsarbeidet har imidlertid vært preget av glede og tiltakslyst. Den samme gleden fant han igjen på jubileumsfeiringen i hovedstaden i sommer. En begivenhet som knyttet folk sammen, både sosialt og ved at det blir sagt mye viktig. Man kan nesten si at foreningen sentralt lykkes med å skape noe av det som lokalforeningen i Rogaland har maktet å bygge opp gjennom sine 105 år.
- Det er mye kjekkere å drive en forening og krets med oppslutning. Man får en selvforsterkende virkning. Kommer det mange, så kommer det flere. Den samme virkningen som førte til at hvert fjerde medlem var på jubileet, sier Sekse.
Han har gjort seg en del tanker rundt det å sitte i hovedstyret. Som at ressursene er begrenset og at innsatsen bør settes inn der det betyr noe for medlemmene og profesjonen. Samfunnsansvaret er en grunnstein. Å være en vaktbikkje for rettssikkerheten. Uavhengigheten. Foreningen bør være et servicekontor for medlemmene med gode løsninger for IT-systemer, utdanning, informasjon og slike ting. Advokaters rammebetingelser, både økonomisk og organisatorisk er viktig. Det å legge til rette slik at ting fungerer for medlemmer i advokathverdagen. Og at man har en forening som også er der i de dårlige tidene. For de kan komme for enhver. Det har han sett mange eksempler på.
- Advokatyrket er et brutalt yrke. Jeg har vært heldig og har bare to sykedager på 25 år. Det er det ikke mange forunt. Medlemmene må kunne få bistand også i motgangsperiodene. Foreningen bør ha tanker og et apparat rundt dette. Selv om det er ting å kritisere en advokat for, trenger man ikke å slå hånda av dem. Vi kan ikke ha en forening som ukritisk støtter advokater som har gjort noe galt, men det avskjærer ikke fra å kunne tilby former for bistand, når uhellet har vært ute, sier Sekse.
Etter at alvorspraten er over, hopper vi over lunsjen, griper tak i et par bananer og hiver oss i den relativt nye Audien og setter kursen ut mot Tananger for å ta bilder av båter. Det er nemlig båtene som er hans hjerte nærmest, og da blir det jo litt smått og bare sitte inne på et kontor og snakke om kjedelige ting. Noen lever for jobben, mens andre jobber for å leve. Sekse er definitivt i den siste kategorien. Om han virker tørr som advokat, er det fordi han brenner for noe annet. Båter. Havet. Kystkultur. Vind. Bølger. Alt som lukter av saltvann. Han har fått arkitekttegnet et hus midt i havgapet - med vinduer til alle kanter. Det er så han selv ikke tør sitte i sofaen når det stormer utenfor, siden vinduene svinger slik at det føles som om de er på vei til å gi etter. En gang stormen raste som verst, spurte dattera om de kunne trekke for gardinene, fordi hun ble sjøsyk. Huset, som har vært mye avbildet, også i Bonytt, har en enorm rom-følelse med flater som fortsetter til uterom der man er skjermet for vinden. Her forvirrer det seg fugler som ikke alltid vet helt hvordan de skal komme seg tilbake til sjøen igjen.
Det var tider der Sekse seriøst tenkte på å bli fisker og ha havet som arbeidsplass, men da han jobbet i marinen og var plassert utaskjærs med andre fiskere som selskap ble han sterkt advart. Selv ville de ikke ha blitt fiskere, om de kunne ha valgt en gang til. Om advokatyrket er tøft, så er det ingenting i forhold til fiskeryrket. Dermed ble han værende på land, men dragningen til sjøen måtte han slukke på en annen måte. Han har skippersertifikatet - ikke på Røkke-måten men med 165 kurstimer bak seg. Han var med og startet et eget kystkultursenter som holder til i et stort sjøhus og 6 naust, alle fullt opp med utstyr og redskaper. Samlingen har 2 losskøyter og nærmere 40 bruksbåter. Når vi stikker innom finner vi til og med et vikingsskip i nødhavn. Senteret har åpent hver søndag og kan anbefales for de som tilfeldigvis er i området en søndag. Her har de dessuten gode vafler, får vi vite. Men, det er båtene som er kronjuvelen.
- Båter er som dialekter. Du kan se på dem hvor de kommer fra, sier Sekse mens han klatrer ombord i en vestlandsbåt. Hvert år gjør de båtene klare for sjøen og kler på seg gamle luer, vadmel og islandsgensere og drar innover mot Stavanger havn. En opplevelse som også media er flinke til å få med seg. Å gjøre gamle båter sjødyktige er en stor jobb, og tidligere var Sekse her store deler av fritiden. Nå er det kommet til mange frivillige og ikke minst en del pensjonister som gjør mye av det praktiske arbeidet. Så kan Sekse ha mer tid til andre ting. Ikke jobben naturligvis, men maling. Advokaten er en habil maler og stua er full av egne malerier. Motivet på alle er hav, måker, båter og svaberg. Naturligvis! Men, ingen av bildene er til salgs. Man kan imidlertid få et bilde, men da må man gjøre seg fortjent til det. Hva som ligger i det sier Sekse imidlertid ikke noe om.
