Bergljot Webster bruker dagene på å overføre sakene sine til andre kolleger i Hjort. Etter sommeren skal hun lukke seg inn bak de tunge dørene i Høyesterett, et helt annet liv for den aktive forretningsadvokaten som er vant til at klientene styrer jobbhverdagen.
43-åringen var hele tiden en klar kandidat til stillingen som høyesterettsdommer. Norges øverste domstol var tydelig på at de ønsket seg unge, kompetente kvinner - gjerne fra forretningsadvokatbransjen. Hun nølte likevel før hun søkte. Søkerlisten er offentlig, og hun fryktet reaksjonene fra kolleger og klienter om hun flagget at hun var "på vei ut". Før søkelisten ble offentliggjort informerte hun de viktigste klientene. Alle var glade på hennes vegne, men skuffet på sine egne. Likevel tror hun ikke at Hjort har mistet klienter på at de må gi slipp på en viktig partner.
Lukket prosess
Da søkerlistene ble offentliggjort var det én ting som opptok media, og det var den lukkede prosessen rundt stillingene. I USA er det åpne kongresshøringer med kandidatene til Høyesterett. Flere journalister reagerte på at kandidatene her i Norge ikke må fortelle hva de står for, hverken i Stortinget eller i andre offentlige sammenhenger. En annen ting man reagerte på, er at søkerne vurderes av et innstillingsråd, men media får ikke vite hvorfor kandidatene bedømmes som gode nok til å få jobben. Begrunnelsen fra innstillingsrådet er unntatt offentlighet. VGs Hanne Skartveit sendte kandidatene en liste med spørsmål, men ingen ville gi svar på omfattende spørsmål rundt deres meninger om for eksempel ytringsfrihet og blasfemiparagraf.
Upolitisk utnevnelse
– Vi har en ikke-politisk utnevnelsesprosess i Norge. Den norske tradisjonen er ikke at man står frem i media og fremmer sitt kandidatur. Det arbeidet som utøves i Høyesterett er transparent. Dommene ligger på nettet, og rettsforhandlingene er åpne. Gjennom denne åpenheten kan den fjerde statsmakt kontrollere hvordan domstolene utøver sin makt.
– Jeg vil ikke påstå at dommerens oppfatning aldri har betydning, men dommerne vil være lojalt opptatt av den riktige jussen. Det er et rammeverk domstolene utøver makten innenfor, og det er bare i grensetilfellene det har noen betydning hva jeg mener. På den annen side er det de tvilsomme og prinsipielt viktige sakene som kommer for Høyesterett. Det rommet det er for skjønn, tilsier at man må sørge for en bred rekruttering med tanke på erfaringsbakgrunn, kjønn, geografisk tilknytning – og etter hvert også etnisk bakgrunn.
Inhabilitet
– I forhold til dette ønsket om at dommere skal gå ut i media og flagge standpunkter i søkerprosessen, så vil jeg også peke på at er det et viktig prinsipp at dommerne ikke skal gjøre seg opp en mening før begge parter er hørt. Uttaler man seg, kan man bli inhabil. Det er inhabilitetsinnsigelser over en lav sko i norske rettssaler, sier Webster.
Selv med en bred erfaringsbakgrunn både hos regjeringsadvokaten og som forretningsadvokat, har Webster tross alt "bare" jobbet som advokat. Hun har likt det meste ved advokatyrket, men nå vil hun prøve andre sider ved det å være jurist. Da falt hun ned på Høyesterett som det mest spennende stedet å være. Hvilke saker som vil være de mest spennende eller vanskeligste sakene å behandle har hun ikke tenkt så mye på.
– Men det er noen saker jeg har tenkt at det vil være vanskelig å avgjøre. Heldigvis er vi flere dommere, det er mange erfarne og dyktige kollegaer jeg kan diskutere sakene med.
Lite fleksibelt
Høyesterett er blitt kritisert for å være en rigid arbeidsplass uten store muligheter for å legge opp sin egen arbeidsdag. Webster har to døtre på 10 og 12 år, som nok trenger mor både på foreldremøter og tannlegebesøk. Da må nok mannen ta mer ansvar. Han er forretningsadvokat og lever under det vante regimet - at klienten rår.
– Jeg har gått tidlig hjem fra Hjort de ukene jeg har barna. Så har jeg jobbet på kvelden. Det har gått bra, men nå går de jo ikke og legger seg tidlig lengre, og synes det er kjedelig at jeg sitter og jobber. Størst forskjell blir det nok å ikke ha høyt trykk hele tiden, som jeg er vant med. I Høyesterett er det mye å gjøre i perioder, og mindre press i andre perioder. Som forretningsadvokat er jeg vant med at det skal være høyt press hele tiden, eller så er det noe galt, sier Webster.
Kommersiell forståelse
Hun tar med seg sin kommersielle forståelse til Høyesterett. Men, i tillegg til å kjenne mekanismene i det kommersielle Norge, har hun erfaring fra forvaltningssaker som barnevernssaker og saker om psykisk helsevern fra regjeringsadvokaten. Der møtte hun også menneskerettighetskonvensjonen i en rekke saker. Som forretningsadvokat har hun også arbeidet med EU-jus. Begge deler vil hun møte nesten daglig i Høyesterett. Hun ser heller ikke på seg selv som statens lange arm.
– Jeg ser annerledes på maktutøvelse nå enn da jeg jobbet hos regjeringsadvokaten. I barnevernssaker og saker om psykisk helse var det heller ikke slik at vi skulle vinne sakene for å vinne, det viktige var å få det riktige resultatet. Det ble sagt at de som jobbet med barnevernssaker hos regjeringsadvokaten begynte å tape sakene når de selv ble foreldre, sier Webster.
EU og EMD
Å hele tiden måtte forholde seg til hva EU og EMD mener om vår juridiske praksis, synes Webster er uproblematisk. Hun mener det er en god og naturlig utvikling at verden blir mer internasjonal og Norge mindre homogent. Men, ikke alt som EMD gjør er like bra, sier hun.
– Menneskerettighetene er en viktig rettsikkerhetsgaranti for borgerne, også i Norge, men det er en svakhet ved noen av disse avgjørelsene at det blir for mye formalia. Noen ganger synes jeg man opphøyer formelt rusk til menneskerettigheter. Konvensjonene er i enkelte tilfeller i konflikt med hverandre, slik man ser det i skjæringspunktet ytringsfrihet versus vern mot krenkende utsagn. Her mener jeg man må lage andre mekanismer for å ivareta folks krenkede følelser, som norske PFU, som er en viktig selvsensurordning, sier Webster.
Fadder i retten
Høyesterett har en fadderordning, og Webster tror hun får god hjelp til å sette seg inn i måten Høyesterett jobber på. Men, hun må skrive dommer etter få uker, og det er hun spent på. Kvaliteten på dommene bør jo være på topp når det kommer fra landets høyeste domstol!
– Å levere den høye kvaliteten, det skal være er et press jeg har tenkt en del på. Men, det er jo mange flinke hoder i Høyesterett som jeg kan gjemme meg bak den første tiden, sier Webster håpefullt.
Hun er født og oppvokst i Oslo, og har alltid hatt jurister rundt seg på alle bauger og kanter. Faren var riksmeklingsmann, moren jurist i forvaltningen og tingrettsdommer. Hun liker å reise, og var et halvt år i Skottland i en juristutveksling. Da fikk hun se hvordan de formelle britene ordnet rettssystemet sitt, med parykker og praktfulle ”kostymer”, sier hun og legger til at hun liker det norske systemet bedre.
– Men, det er nok bare fordi det er dette systemet jeg juridisk er vokst opp i! Det var utrolig nyttig å se at det går an å ordne rettsvesenet på forskjellige måter. De får det til, selv om de har andre løsninger enn oss, sier Webster engasjert.
Seil og ballett
I fritiden seiler hun og danser ballett. Hun kommer fra en seilerfamilie, og danset ballett da hun var liten.
– Men, jeg var aldri veldig god. Og, jeg er ikke særlig myk i dag. Det var egentlig døtrene mine som danset, og så hadde de en voksenklasse som jeg hev meg med på. Veldig moro, og god trim. Visst er jeg mye dårligere enn tidligere, men nå har jeg ingen pretensjoner lengre, ler hun.
I sommer skal familien reise med den transsibirske jernbanen til Beijing. I Indonesia kommer ungene med på reisen. Dessuten blir det nok både regatta og vanlig turseiling.
– Vi har en krevende båt som egentlig skal gå veldig fort, men vi får den ikke til å gå så fort som den skal. Resten av sommeren seiler vi mye på tur, også med stesønnene mine. Det er hyggelig å kunne samle familien og gjøre noe sammen. Vi har seilt langt enkelte sommere, en gang var vi helt nede i Amsterdam. Men, det var en litt for lang tur, sier Webster og viser frem den gigantiske seilerklokka si. Ikke akkurat normal dresskode for en forretningsadvokat, eller en høyesterettsdommer for den saks skyld. Men, den minner om at vinteren snart er over og våren og havet igjen vil lokke. Tross alt er jobb bare jobb, selv om man sitter bak samfunnets viktigste dommerklubbe.
Sitater:
Uttaler man seg, kan man bli inhabil.
Jeg har gått tidlig hjem fra Hjort de ukene jeg har barna.
Jeg ser annerledes på maktutøvelse nå enn da jeg jobbet hos regjeringsadvokaten.
Vi har en krevende båt som egentlig skal gå veldig fort
