– Det må være mulighet å være justisminister og politiker uten å få direkte skyld for straffbare handlinger enten det er voldtekt eller terror, sier Knut Storberget som ikke er redd for sitt ettermæle som justisministeren som satt med det overordnede politiske ansvaret 22. juli 2011.
Vi møter en blid og opplagt stortingsrepresentant i stortingskantina en varm desemberdag. Knut Storberget var på jobb på Stortinget mandagen etter at han gikk av som minister, og han insisterer på at han verken var eller er "sliten", slik mange politiske kommentatorer mente å tyde. Det var minstebarnet og de andre jentene hjemme som var den hele og fulle årsaken til avgangen som minister, bedyrer han. Selv om han medgir at de siste månedene var særdeles tøffe.
- Å få øye på politikken når man har de rammede så tett inn på livet har vært veldig vanskelig, sier Storberget som både måtte være sterk for sine kolleger som mistet både kontorfeller og selve kontorplassene, og for de pårørende etter Utøyatragedien der han selv kjente mange av ofrene og ofrenes foreldre. Å gå fra begravelse til begravelse i uke etter uke krever en umenneskelig sterk rygg. Litt senere kom mediepresset for fullt. Men det tok Storberget på strak arm.
- Jeg er fornøyd med pressen og har fått god respons på både saker og utspill. Selv terningkastene har jeg likt å lese. Heller ikke sommeren og høsten har vært så ille. Jeg ble ikke fotfulgt, og presset har vært moderat. Man må tale krasse uttrykk når en så alvorlig hendelse skjer, sier Storberget.
- Og du hadde formelt sett ansvaret for alt som gikk galt.
- Jeg er ikke parat til å si at mye gikk galt 22. juli. Vi må vente på kommisjonens rapport. Usedvanlig mye godt politiarbeid ble gjort i dagene og ukene etter 22. juli. Man må plassere problemstillingen i sin tid. Bare dager før hendelsen ble jeg møtt av at det var "skremselspropaganda" å argumentere for datalagringsdirektivet med at direktivet ville kunne stanse terror. Jeg er skeptisk til alle de som nå etterlyser tiltak. Hvor var de hen før 22. juli? Det er vanskelige vurderinger som skal gjøres for å sikre en by mot denne typen adferd. For eksempel var vi i departementet opptatt av at Grubbegata skulle stenges, men om gata hadde vært stengt, ville vi vært kvitt attentatmannen da? I bunn og grunn handler det om hvilket samfunn vi vil ha, sier Storberget.
Skifte av virkefelt
Fra å være en av regjeringens mest profilerte statsråder har han nå gått inn i en mer anonym tilværelse i finanskomiteen. I stedet for å bruke dagene til viktige møter med etater, statsoverhoder og regjeringskolleger er det nå runddansen mellom kontor, kantine og stortingssal som gjelder. Vi hører stortingsbjella ringe representantene inn til dyst mens vi sitter og snakker over en kopp kaffe.
- Det er som en veldig aktiv idrettsutøver slipper å trene og å konkurrere på dagen. Det krever sin mann å ta dette ned, og nå er jeg på nedtrapping. Allerede savner jeg mange av menneskene i justissektoren. Samarbeidet med Advokatforeningen er av det samarbeidet jeg har satt mest pris på som justisminister, og det finnes knapt en politiker som har lest Advokatbladet nøyere de siste årene. Samtalene med Anders og Berit har gitt meg mye. Man trenger en aktør som har flere tanker i hodet på en gang, og med unntak av salærsaken synes jeg vi har samarbeidet godt om alle sakene, sier Storberget.
- Klarte de aldri å overbevise deg om at de offentlige salærsatsene er for lave?
- Er salærsatsene det som brenner mest i Norge? Det er jeg ikke så sikker på. Når man skal prioritere i stramme budsjetter er det ikke det som kommer høyest. Argumentet med at lave satser fører til at de gode advokatene lar være å ta slike saker, kjøper jeg ikke. Det er mange gode advokater som tar fri rettshjelpssaker, og min erfaring er at de "svært gode" advokatene kan gjøre en slett jobb fordi de har for mange saker og sender fullmektigen sin. Takke meg til den landsens advokat som gjør jobben sin lojalt og nøye, sier Storberget.
- Hva er du mest fornøyd med å ha fått til etter seks år som justisminister?
- Jeg er glad for at vi fikk løftet frem problematikken rundt vold mot kvinner og barn. Vi ser at tiltak som barnehusene faktisk virker - mye bedre enn tidligere praksis. Innsatsen i kriminalomsorgen er jeg også stolt av. Vi fikk ned soningskøen, vi fikk endret innholdet i soningen til det bedre og vi fikk bedret situasjonen for barn og unge i fengslene. Rettshjelpsordningen har jeg også stor tro på, og jeg håper det blir videreført. Her var Advokatforeningen sentral i arbeidet. Jeg tror det er mulig å få til en times gratis rettshjelp for alle, og at det vil avhjelpe behovet fordi mye kan avklares på en time. I tilegg trenger vi alle de gratis rettshjelpstilbudene vi har, sier Storberget.
- En del av disse gratistilbudene føler ikke akkurat at de har fått bedre rammebetingelser de siste årene.
- Vi har i alle fall opprettholdt overføringene til tilbudene. Samtidig har jeg begrenset tro på det økonomiske. Man må begynne å se på hvordan man bruker pengene - i alle sektorer i samfunnet. Det er mye å hente i alle etater. Pengeoverføringene fra statsbudsjettet har økt kraftig over hele linja, og man har målt vellykkethet i hvor stor vekst det har vært på budsjettene. Her må vi snu holdningene, sier Storberget som får gode muligheter til det i finanskomiteen de neste to årene.
- Hva er du minst fornøyd med etter seks år i ministerstolen?
- Det er mye jeg kunne ha lyst til å gjøre mer av. Som alternative straffereaksjoner og flere tiltak for kvinner og barn. Norsk strafferett er laget for og av menn, det er ikke rart at kvinner og barn er glemt. Vi burde være modigere i å tenke annerledes på straffereaksjoner. Mange barn og ungdom sier de ikke vil ha straffesak mot foreldrene, og da må vi kunne tilby noe annet. Problemet vi sliter med er å få med flere aktører på banen. Vi ser at med ungdomsstraff får vi mange aktører rundt et bord for å løse ungdommenes konkrete problemer. Når vi nå ser en nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten er det fordi vi har fått flere på banen for å samarbeide om å få ungdommen på rett kjøl. Justissektoren er konservativ, men når vi kommer opp med noe nytt, så viser det seg å fungere kjempebra, som barnehus og konfliktråd. Ofte er det egen sektor som i begynnelsen stritter i mot, og så er det egen sektor som når forsøksprosjektet er slutt kjemper hardest for å beholde det, sier Storberget som samme dag som dette intervjuet ble gjort var med på å vedta ungdomsstraff som en ny straffeart utenfor fengsel – en sak Stortinget enstemmig gikk inn for.
- Noen av disse som kjemper for endringer i sektoren må jo ha vært en pest og en plage for deg som minister, som Advokatforeningens Asyl- og prosedyregruppe?
- Nei, absolutt ikke. Så bra at vi har dem. Sånn må systemet være, at vi tåler at en gruppe aktiviserer seg. Det er en del av rettssikkerheten og et veldig viktig korrektiv. Faktisk mener jeg at Asyl- og prosedyregruppen har vært en garanti for at vi kunne ha kjørt en så streng og rettferdig asylpolitikk de siste årene. Man kan ikke basere en streng asylpolitikk på at noe blir feil, og Asyl- og prosedyregruppen har bidratt til å sette fokus på de som faktisk har behov for hjelp. Legitimiteten i systemet forsvinner dersom systemet blir for grovkornet, og de til og med de som trenger asyl ikke får det, sier Storberget.
- Var det en tabbe å belaste ditt departement, som allerede var et av de tyngste departementene, med asyl- og innvandingsansvaret i tillegg til alt ansvaret dere hadde?
- Nei, fordi asyl - og innvandringen henger sammen med alt annet som skjer i justissektoren. At vi har klart å ordne opp i asyl- og innvandringen henger sammen med at vi kunne tenke mer helhetlig. Det holder ikke å avsi en dom, man må effektuere den også. Saksbehandlingen er gått ned fra 240 dager til under 100 dager i asylsakene. Vi effektuerer bedre og har sendt 700 straffedømte ut av landet og over 5000 frivillige har returnert. Asylankomsten til Norge er halvert, nettopp fordi ubegrunnede asylsøkere ikke lengre kan satse på å få bli her i tre år før de får et endelig avslag. Dette har vært noe av det mest interessante jeg har gjort i justisdepartementet i løpet av disse seks årene.
Fra handling til pengefordeling
Det er ingen praksis i Norge for at tidligere ministre går tilbake til sin fagkomité, derfor returnerer ikke Storberget til justiskomiteen, men tar plass i finanskomiteen. Han ønsket seg inn i denne komiteen, for å kunne jobbe mer med fordelingsspørsmålet. Lav arbeidsledighet og en god fordeling av samfunnets ressurser mener Storberget er nøkkelen til Norges suksess. I tillegg til å fordele vil Storberget kjempe for fornying.
- Hvordan skal vi få med oss mediene og andre i å diskutere hvordan man bruker pengene? Den store oppgaven enten regjeringen er rød-grønn eller blå-grønn er nettopp dette. Vi kan ikke fortsette å øke bevillingene år for år. Jeg tror ikke på å bygge flere fengsler i Norge. Spørsmålet vi må stille oss er "virker det"? Kan vi bruke pengene på en bedre måte? Det blir den store debatten fremover.
- Når kommer du tilbake som advokat?
- Når et firma kaller. Hehe, nei det kan jo hende jeg tar en ny 4-årsperiode, og jeg har ikke tenkt å gi meg i politikken enda. Men, jeg er utrolig fristet til å bli advokat igjen. I bunn og grunn er jeg advokat. Å putte en advokat inn i politikken er som å putte en vill fugl i et kanaribur. Hver dag jeg har jobbet som justisminister har jeg takket for de ti årene jeg fikk være advokat og møte alle disse menneskene i krise. Den erfaringen har vært utrolig nyttig å ha med seg. Man burde hatt flere advokater i politikken, men advokater synes vel salærsatsen i politikken er for lav, provoserer Storberget.
- Og når kommer du på Facebook?
- Da jeg kom inn på Stortinget var jeg en av de fremste på internett, med egen nettside og greier. De siste årene har jeg stagnert, og jeg har vært alt for lite aktiv på sosiale medier. Dilemmaet har vært at jeg ønsker at alle skal få svar, og dersom jeg laget en profil på Facebook innså jeg at det kom til å ta tid. Men, det er absolutt til overveielse nå, sier Storberget.
