Under entrepriseforeningens 25-årsjubileum spurte Advokatbladet etter en ung, spenstig, frittalende og morsom kvinnelig entrepriseadvokat. Alle fingre pekte mot Gjertrud Helland.
Et par uker senere møter vi henne for en kopp kaffe i Oslo. Egentlig skulle maigatene være kostet og trærne skulle være grønne, men snøen lavet ned. Det liker Helland dårlig. Nå må hun ha en lang og fin sommer, proklamerer hun. Den solhungrige 39-åringen har større grunn til å være opptatt av været enn andre jurister. Hun er halvparten av arbeidstiden ute i felten og besøker byggeplasser og andre anleggsoppdrag som Veidekke har landet over. Det blir det mye brakkeliv av.
– Man må være der folk er. Det gjelder å lage lave terskler til de som utfører jobben. Før var jeg ”hun advokaten”, nå er jeg bare Gjertrud når jeg kommer, smiler hun.
Både Advokatforeningen og Juristforbundet satser nå ekstra på bedriftsadvokatene- og juristene. Det har lenge vært en forsømt gruppe, men nå har det kommet egne bedriftsadvokatutvalg i begge organisasjonene. Helland har lenge engasjert seg både i Juristforbundet og i Advokatforeningen. Nå leder hun meklingsutvalget i Advokatforeningen, og tidligere satt hun i kretsstyret i Oslo krets.
– Det er en av fordelene med å jobbe som bedriftsadvokat. Man kan engasjere seg uten å være redd for å ikke skrive nok timer den dagen, sier hun og hiver nedpå en gulrotkake.
”Noe ordentlig”
Hun har jobbet som forretningsadvokat – hos Schjødt. Det var der hun kom borti entrepriserett og fant ut at det var noe som passet for henne. ”Noe ordentlig” som hun selv sier det. Noe håndfast og konkret.
– Det er utrolig moro å se byggene reise seg. Gå inn i Operaen eller opp i Holmenkollen mens de fremdeles er under bygging. Og folkene jeg jobber med er utrolig hyggelige, sier hun overbevisende.
Hjemme har hun to barn på åtte og elleve år. Det vil si, hun deler omsorgen med eksmannen, som også er advokat. – Jeg er vokst opp på landet, så det er egentlig rart at jeg trives med å bo så urbant, hevder hun selv.
Vi blir sittende å snakke om bedriftadvokatenes rolle og utfordringer. Bedriftsadvokater jobber med utrolig mye forskjellig og innenfor ulike fagfelt, men fellesnevneren er at vi bare har én klient, sier Helland som også sitter i styret i den Europeiske organisasjon for bedriftsjurister- European Company Lawyers’ Association. Et aktuelt spørsmål som prøves i disse dager er om våre råd til klienten er unntatt beslag ved tilsyn fra Konkurransetilsynet etc, forteller Gjertrud Helland.
– EU-domstolen behandler nå en slik sak, Akzo Nobel-saken, der et statlig tilsyn under en kontroll mente at bedriftsjurister ikke kan påberope seg beslagsfrihet.
Mekling er svaret
Om hun brenner for mye, så er det meklingsutvalgets arbeid hun brenner mest for. Å løse tvister før de kommer til retten. Å spare aktørene for dyre rettsprosesser og holde dem unna offentlighetens søkelys. Man tjener nesten alltid på å komme til minnelige ordninger, mener hun. Men, passer den vevre, smilende unge damen til å mekle tvister om millioner av kroner? Burde ikke Veidekke heller å skaffet seg en slugger som stod på krava og viste motparten hvor skapet skulle stå?
– Nei, det er gammeldags tenking. All ny teori om mekling handler om åpenhet og dialog; interessebaserte forhandlinger. Det viktige er å gjøre kaken så stor som mulig før man begynner å dele den, og det eneste som teller er om du er flink og kan det du driver med. Møter jeg en steil advokat med pokeransikt og tøffe forhandlingsstrategier blir jeg bare lattermild. Og om de undervurderer meg er det bare en fordel. Da kan jeg overraske senere i forhandlingene, sier hun.
Sjefen skriver under
I entreprenørbransjen er det imidlertid ikke alltid smart å sende advokaten ut i førstelinjen. Det kan bare skape unødvendige fronter og det regnes ofte som fiendtlig å bruke advokat.. De fleste av brevene som Helland skriver undertegnes av prosjektledelsen. Den viktigste jobben hun gjør er forebyggende, både i forhold til lover og regler, og i forhold til interne retningslinjer. Det har gitt resultater. Tvisteprosenten i Veidekke har gått ned de siste årene.
Veidekke er Norges største entreprenørselskap, og Helland er en av fire advokater. Det er ikke mye på 6500 ansatte og prosjekter i milliardklassen. Men, blir det rettslige konflikter av en viss størrelsesorden hankes det inn ekstern juridisk hjelp. Disse sakene kan ta måneder, og det har ikke Helland tid til. Hun har sine prosjekter å besøke, sine ingeniører å følge opp. Skal man hindre nye konflikter i å oppstå, må det betydelig opplæring til i felten. Lettere blir det heller ikke med tiden. Stadig nye regler skal sørge for at landet bygges uten svart arbeid og med fokus på miljø og sikkerhet.
– Svart arbeid er et viktig tema i bransjen. For Veidekke er det en viktig utfordring å følge opp alle ledd i kjeden. Nå har vi også fått en lov som gir oss solidaransvar for at underleverandørene betaler sine arbeidere forsvarlige lønninger. Det foregår en stor ansvarliggjøring av bygg og anleggsnæringen for tiden. Dette vil særlig berøre de store aktørene, siden man naturlig nok vil gå dit pengene er ved ulike typer mislighold, sier Helland.
Dyktig sangerinne
I juristkretser er Gjertrud kjent for sitt sangtalent. På jussen sang hun med bandet ”Lonetrees” – som nå er gjenforent og i full aktivitet - og hun er ofte å høre i entrepriserettssammenhenger. Ikke bare synger hun som en dronning, hun evner også å være morsom mellom sangene. Da hun jobbet i Schjødt hadde de et eget Schjødtband, og i Veidekke har hun funnet en pianist hun opptrer sammen med fra tid til annen.. Noen sangkarriere har hun aldri vurdert skikkelig. Til det er hun for realistisk.
– Svogeren min spilte i Tomboy, og de var store på 80-tallet. De spilte landet rundt, men det holdt jo bare i tre år. Nesten ingen klarer å leve av musikken. Da trives jeg med å ha det som en hobby, sier hun og maner også den oppvoksende juristgenerasjon å være fornuftig.
– Jeg råder alltid unge jenter til å få advokatbevillingen i boks så fort som mulig. Så vil det jo ofte komme en periode hvor familie og småbarn står i fokus. Jeg tror mange legger opp til for mye stress i livet. Der er jeg enig med Kristine Madsen, om at man heller kan vende tilbake til en karriere i et større firma etter at ungene er blitt større. Å komme seg opp som partner i et stort firma parallelt med at man skal ta seg av små barn må være utrolig krevende. Dersom jeg skulle ha satset på en slik karriere som ung fullmektig, ville jeg ha etterspurt en helt konkret karriereplan, med tall på hvor mange klienter jeg skal dra inn og hvor mange timer som skal faktureres, sier hun og legger til at det har vært helt fantastisk å jobbe som advokat i Veidekke mens ungene har vært små.
Bruker fritiden på studier
En annen fordel hun trekker frem ved å jobbe som bedriftsadvokat, er muligheten til å etterutdanne seg. Den har hun brukt til fulle, med studier på BI. Nå er hun i ferd med å avslutte en Master of Management, og har studert Forhandlinger, Strategisk ledelse i bygg- og anlegg og Nyskaping og kommersialisering. I forbindelse med den avsluttende mastergradsoppgaven intervjuer hun Veidekkes toppledelse i Norge, Sverige og Danmark. Målet er å finne ut om organisasjonen virkelig er ”grensesprengende”, slik visjonen dens er. Oppgaven har også gitt henne god innsikt i hvordan de tre landene tenker strategisk i forhold til innovasjon innenfor bygg- og anleggsmarkedet.. Hun får også innsikt i markedsforholdene i de tre landene.
– I Sverige har de en bedre plan fra det offentlige om å bruke penger kontinuerlig, uansett om det er opp- eller nedgangstider. Det er en holdning som gir aktørene forutberegnelighet.
Helland også opptatt av offentlige anskaffelser, fordi hun mener det er et komplekst regelverk bak anskaffelsene og mange små kommuner sliter med å forstå det. – Jeg har sympati for den enslige saksbehandleren i en liten kommune som skal sette seg inn i alle lover og regler rundt bygging av et nytt prosjekt. Dette gjør at det er mange brudd på forskriften om offentlig anskaffelser. Det hadde vært en stor fordel om man hadde forenklet dette regelverket.
Ikke særlig praktisk
Hun hevder at det er tilfeldig at hun endte opp som jurist, men med en far som er ingeniør og en mor i skoleverket er det nok ikke tilfeldig at hun havnet blant ingeniører som trenger å få forklart jussen på en pedagogisk måte. Etter ti år i bransjen kan hun stammespråket, men særlig praktisk er hun ikke blitt.
– Jeg ville aldri ha bygd min egen hytte, for å si det slik. Men, man blir jo en del av både begrepsverdenen og det tekniske miljøet. Da jeg gikk gravid med min førstefødte og stod to måneder i Stavanger tingrett sammen med Nils-Henrik Pettersson i Schjødt i en stor entreprisesak, drømte jeg en natt at jeg stod ved døpefonten og ble spurt av presten om hva barnet skulle hete. ”Kulvert” var svaret, som er et faguttrykk for tunnel. Så jeg var nok litt vel preget av jobben da, sier Helland.
Trigget av motstand
Så er hun mest jurist, og sier hun blir trigget av motstand. Hun elsker å åpne tilsvar og andre brev.
– Av og til får jeg hjertet i halsen og tenker at dette er så bra argumentert at jeg umulig kan klare å imøtegå det på en like god måte, men så begynner jeg å bla i lovboka og blafre med dokumenter. Jeg elsker å diskutere, og tror man må det for å bli en god advokat, sier Helland.
Holder ikke med finjuss
Med store milliardprosjekter og mange underleverandører i hvert prosjekt er det utrolig at ikke flere tvister havner i rettsapparatet. Særlig siden byggeprosjektene sjelden er klarlagt på forhånd. Det kommer alltid endringer underveis, og mange ganger møter man ukjente utfordringer der Moder Jord har en finger med i spillet. Da hjelper det lite med finjuss.
– Man må evne å gi råd til klienten ut over det rent juridiske, evne å se løsninger og muligheter. Selvsagt skal man aldri kompromisse med lover og regler, da er man inne i en farlig gråsone, men det er mye spillerom i kontraktene våre. Mest moro er det med de store symbolbyggene, som Operaen, der arkitektene og ingeniørene utfordrer hverandre. Ingeniørene må finne tekniske løsninger på spenstige forslag. Det blir det ofte diskusjoner av, og arkitektene ser ofte ikke kostnadssiden. Det kan fort koste mange, mange penger, når arkitekten vil ha inn en estetisk flott endring på et bygg.. Samtidig må jeg si at det ikke er rart at det blir diskusjoner, når det er så mye penger det er snakk om. Egentlig er det fascinerende at det går så bra i de fleste prosjektene. Det viser jo hvor mye profesjonalitet det egentlig er i bransjen, sier Helland, før hun tar oss med til en byggeplass for virkelig å vise hvor fascinerende det er.
– Jeg har alltid drømt om å sitte øverst i krana, peker hun og banker på brakkedøra for å få utlevert hjelper.
– Vi kan ikke gå ned i gropa, for vi har ikke vernesko. De er så strenge på HMS, sier hun.
– De?
– Eller vi…Er det ikke utrolig å se hvordan man kan bygge midt i byen på en trang tomt? Det er utrolig spennende å være ute på prosjekter. Bare naturopplevelsene ved å se byggene i tidlig morgenlys. Helt fantastisk, sier hun og slår ut med armene som for å omfavne hele byggegropa.
Sitater:
Man kan engasjere seg uten å være redd for å ikke skrive nok timer den dagen
Fellesnevneren er at vi bare har én klient
Jeg elsker å diskutere, og tror man må det for å bli en god advokat
