Bendik Falch-Koslung: Yngste med møterett

Intervjuet ble foretatt i 2011.

Vi møter Bendik Falch-Koslung en uvanlig vindfull dag, og setter kursen mot Aker Brygge. Egentlig vil han lunsje på båt, men må gi opp den tanken når vinden river i både båter og klær. Aker Brygge kjenner han som sin egen innerlomme etter å ha vært turistguide under studiet. I tillegg til å selge spedbarnsbøker til nyslåtte foreldre over telefon. Selv om bijobbene var springende, var målet klart; å spe på studielånet og å spare til leilighet. Nå har 32-åringen ikke bare møterett og leilighet, men også kone og to små barn.

Morsom på fest

Det er imidlertid ingen streber vi har plukket ut til profilintervju, og det visste vi fra før av. Han er morsom på fest, seig i badstua og gira i diskusjoner. Som nestleder i Yngre Advokater har han ropt opp om fullmektigers arbeidstid, og han har vært kritisk til både politiets bruk av politiarrest og varetekt, og enkelte sider ved forsvarerrollen. Han synes det er betenkelig at enkelte sorte får kan holde på i årevis uten at noen tar affære.

Selv debuterte han som forsvarer i retten allerede som jusstudent med spesiell tillatelse. En venn av Koslung var ilagt bot for å ha urinert mot et butikkvindu i Bogstadveien. Koslung vant saken fordi han kunne bevise at vennen led av en sykdom som gjorde det nødvendig å urinere der og da. - Det var utrolig morsomt å vinne i retten. Jeg hadde bare vært med på «lekerettssaker» før, sa Bendik Koslung til VG den gangen, da han enda hadde to år igjen av jusstudiet. – Det som var litt pinlig var at mange som leste artikkelen i VG den gangen trodde det var jeg som hadde urinert...

Stresser ikke

Det manglende streber-genet henger nok sammen med at Bendik Falch-Koslung sjelden lar seg stresse opp. Merker han at stresset en sjelden gang kommer over ham, tar han en enkel mental øvelse. Han minner seg selv på at alle andre nok er mer stresset enn han selv. Litt motgang vipper ham heller ikke av pinnen. Da han skulle opp til sin andre høyesterettsprøve hadde han ligget på sykehus med lungebetennelse og antibiotika intravenøst bare noen dager før. Full av antibiotika stod han i skranken i Høyesterett. – Jeg har jo prosedert så ofte at jeg tenkte at dette nok kom til å gå bra, forklarer Bendik Falch-Koslung.

Noe av selvsikkerheten kommer nok av at han har vært omgitt av jurister. Faren, bestefaren og onkelen har viet livet sitt til jussen. Først som advokater, bestefaren med egen praksis på Notodden og faren hos regjeringsadvokaten. Nå jobber både onkelen og faren som dommere. Men, det tok noen år før Bendik Falch-Koslung staket ut egen karrierevei.

Fordel å kunne spørre faren

– Jeg ville bli fotballspiller, og først da jeg var 15, skjønte at jeg ikke var god nok. Da ville jeg ha en høyere utdannelse, og valgte jussen siden jeg visste en del om hverdagen til jurister. Dessuten er det en fordel å ha jurister i familien når man studerer jus, et fag der det er langt mellom lærer og student. Terskelen for å spørre en professor var ofte høy, og det var en fordel å kunne spørre pappa, sier Bendik Falch-Koslung.

Han har enda ikke forlatt Universitetet fullstendig og er veileder for 2-3 mastergradsstudenter i semesteret. I tillegg er han sensor på fjerde avdeling og får en god bunke med oppgaver å vurdere etter hver eksamen.

Bendik Falch-Koslung har en praktisk tilnærming til jussen og elsker å føre klientens sak i retten, men ellers er han ikke særlig praktisk. Det visste jo ikke kollegene i Advokatfirmaet Stabell som ga han en stabel flatpakkede Ikea-møbler første dagen på jobb. Han skulle få skru sammen sine egne kontormøbler siden han ikke hadde noe annet fornuftig å gjøre den første uka. Bendik Falch-Koslung ga raskt opp og tok sine ti tommeltotter og plaget de andre hardarbeidende kollegene sine til han fant noen som kunne gjøre jobben for ham.

Kritisk til hemmelighold

En av de første juridiske utfordringene han fikk som ung fullmektig hos Stabell var å bistå Harald Stabell i Treholt-saken. Det ble en tankevekkende øvelse.

– Jeg innbiller meg at jeg kan se på slike saker med moderne rettssikkerhetsbriller, og det sjokkerte meg at saksbehandlingen var så mangelfull og kritikkverdig som den var i denne saken. At det fremdeles skal være så stort hemmelighold rundt saken er for meg helt uforståelig. At PST og påtalemyndigheten tviholder på hemmelighold i en 25 år gammel sak er mistenkelig, og argumentene som anføres holder ikke vann, sier Bendik Falch-Koslung.

Helt siden kontormøblene ble skrudd sammen har han jobbet mest med straffesaker. Det passer ham glimrende – han får prosedere og diskutere juss i alle fasetter. Særlig en utvikling bekymrer ham.

- Afrikanere og rumenere diskrimineres

– Det er en uheldig utvikling i påtalemyndigheten og domstolene som går på diskriminering av utlendinger. Særlig utlendinger fra Afrika og Romania. Jeg opplever at disse gruppene letter blir pågrepet og fengslet, og at de får strengere straffer enn hva andre ville fått.

- For eksempel hadde jeg en sak der en rumener fikk låne telefonen av en nordmann. Nordmannen ble utålmodig da samtalen tok lang tid, og ville ha tilbake telefonen. Rumeneren stakk av, men ble innhentet, og ga frivillig tilbake telefonen. Politiet stod like ved og pågrep rumeneren. Han ble varetektsfengslet og fikk 35 dager i fengsel – på tross av at det var en tilståelsessak. Han var tidligere ustraffet i Norge.

- Hadde en nordmann gjort det samme er jeg overbevist om at det i høyden ville endt med en bot, sier Bendik Falch-Koslung, som har foreslått for mastergradsstudenter at de burde skrive en oppgave om dette, og gå gjennom praksis for å dokumentere om dette inntrykket stemmer.

- Minst straff gir lavere kriminalitet

Skal han få endret på urettferdigheten er det nærliggende å gå via studentene, for politiker vil han ikke bli. Han er rett og slett ikke enig med noe parti på justispolitikkens område.

– Utviklinger er at alle partier går inn for en stadig høyning av straffenivået, en høyning som ikke er faglig begrunnet. Troen på at vi kan redusere kriminaliteten ved stadig å øke straffenivået har lite for seg. Komparative studier viser tvert imot at de land som klarer seg med minst straff også har minst kriminalitet.

Straff bør brukes med varsomhet, mener han.

- I for eksempel narkotikaforbrytelser har straff sjelden avskrekkende virkning. De narkomane er narkomane, og kurerene er ofte fattige utlendinger som blir lovet et par tusen euro for å kjøre en bil over grensa til Norge. Blir de tatt, venter 10-15 år i fengsel, men det vil alltid være nok av fattige i hjemlandet som vil kjøre neste last over grensa. Her er det lite å hente forebyggende, og straffenivået koster samfunnet alt for mye. Dessuten er det en personlig tragedie for de det gjelder og deres familier. Det er ikke en klok politikk som føres, sier Bendik Falch-Koslung oppgitt.

Plager seg med barnefordelingssaker

I tillegg til straffesaker tar Bendik Falch-Koslung en del arbeidsrett og barnevernssaker. Han har også enkelte barnefordelingssaker. Det siste mest for å plage seg selv.

– Gi meg heller en hardbarka drapsmann enn en nyskilt alenemor! Han er mye enklere å forholde seg til. Barnevernssaker er enklere enn barnefordelingssaker fordi du i alle fall har en profesjonell part å forholde deg til. I barnefordelingssaker opplever man at klienten ringer deg i romjula fordi far skal levere til mor og ikke har fått med seg det nødvendige utstyret. Eller de videresender alt av e-post og sms fra år tilbake for å vise hvor psykopatisk eksen egentlig er. Ofte er begge parter like ille.

- Jeg tar noen slike saker, mest for å minne meg på hvordan den delen av virkeligheten faktisk er, men jeg passer på at det ikke blir en dominerende del av porteføljen min. I disse sakene er det mest krangling, og lite juss. Jeg liker juss, og her er det få utfordrende juridiske problemstillinger. Men, det er deilig når du klarer å løse disse sakene, medgir Bendik Falch-Koslung.

Engasjert i Yngre Advokater

Bendik Falch-Koslung har aldri opplevd det som en ulempe å møte i retten med kviser og studentsveis, heller ikke da han skulle møte landets høyeste dommere. Han føler seg trygg i rollen, og jobber for at også andre unge advokater og fullmektiger skal ha gode muligheter til å utvikle seg. Derfor engasjerte han seg i Yngre Advokater.

– Det er viktig at det finnes et forum som kan ta opp problemstillinger som er aktuelle for oss. I fjor handlet det mye om fullmektigers påståtte uavhengige stilling. Jeg har inntrykk av at flere advokatfirmaer har fått rutiner der de går gjennom hver enkelt fullmektig og vurderer om de er uavhengige eller ikke. Det er blitt en mye større bevissthet rundt dette. Jeg hører at advokatfullmektigene blir mer skjermet nå. Samtidig ønsker man jo å være med på de spennende oppdragene, uten at man dermed må jobbe urimelig mye hele tiden. Det er en balansegang som ikke er lett verken for firmaene eller for fullmektigene, sier Bendik Falch-Koslung.

– Yngre Advokater jobber nå med å få generalforsamlingen til European Young Bar Association til Oslo i 2012. Internasjonalt arbeid er spennende. Man får sett ulike perspektiver og ulike former for juss. Yngre Advokater skal til Barcelona i juni på generalforsamling, og til neste år håper jeg at de 150 delegatene kommer til Oslo, sier Bendik Falch-Koslung.

Ihuga Liverpool-fan

Mens livet har rast fremover har Bendik Falch-Koslung endret seg på to grunnleggende måter. Han er ikke så brautende som tidligere i følge studievenner, og han er ikke så ofte å se på fotballpub. Kona, som er fra Bodø og jobber som sykepleier, har i smug kastet alle Liverpool-bannere, plakater og skjerf, slik at hjemmet deres ser ut som et hjem for småbarnsforeldre flest. Med to små, – en gutt på fem og ei jente på to, er det ikke alltid tid til verken jogging eller fotballkamper, men da Yngre Advokater var i London i høst fikk han sneket seg på Premier Leauge-kamp sammen med Håkon Bodal-Johansen.

– Jeg kan nesten ikke huske sist jeg var på fotball-pub, men jeg lover å komme sterkere tilbake senere.

– Jeg trives godt som advokat. Jeg har ikke vurdert å bytte beite så langt, sier Bendik Falch-Koslung overbevisende.