Thor-Erik Johansen: Gå til en advokat som klarer seg alene

Intervjuet er foretatt i 2003

- Gå til en advokat som klarer seg alene

- Advokatforeningen er ingen kraft! sier advokat

Thor-Erik Johansen allerede før vi får satt oss ned

på hans kontor i en rød låve på Nordstrand.

Johansen har alltid vært rød selv, men ikke mørkerød. En veltilpasset sosialdemokrat som kan slå hardt.

– Det er latterlig at noen advokater tjener over seks millioner! Det er en helt annen gjeng som er mine advokathelter, sier han og fortsetter: – Advokatforeningen har en klar laugsbetoning. Det er ingen fagforening som kjemper med alle midler når det trengs. Med så mange folk med betydelige ressurser og innsikt i hvordan man påvirker samfunnet, er det meningsløst at moms på advokattjenester til vanlige klienter ble innført. Standen har et enormt potensial til å være en samfunnskraft, sier den 54 år gamle arbeidersønnen fra Lisleby.

Store bokstaver

Han er kjent for å snakke i store bokstaver, men bedyrer at han ikke gjør det så ofte. «Under enhver omstendighet» har han skjerpet seg, sier han, med et smil. Johansen har lært seg å holde igjen og avreagere med lange padleturer.  Men nå er det intervju, og det har han forberedt seg til. Da skal det menes, ellers er det ingen vits. Thor-Erik Johansen har praktisert alene med en sekretær som han fullroser i 13 år, og for 10-11 år siden gjorde han noe viktig for å beskytte seg mot seg selv. Dermed unngikk han nok også å bli en advokatkjendis. Han var på god vei.

- Jeg skaffet meg hemmelig telefon både på kontoret, hjemme og på hytta. Det er farlig for meg å uttale meg opprømt til en journalist på kveldstid hvis jeg har begynt på rødvin nummer to. Da er det lett å buse ut og si noe dumt. Jeg svidde meg noen ganger, tok for hardt i. Jeg klandrer ingen journalister. De liker selvsagt saftige uttalelser, og jeg må stå ved det jeg har sagt. Eller be om unnskyldning hvis jeg har fornærmet noen. Det har forekommet.

- Du trampet hardt på Advokatforeningens leder nylig. I disiplinærsaken mot deg etter den berømte faksen du sendte til Økokrim ble du renvasket, men å mene på radio at foreningen har oppfordret til å dekke over kriminalitet, det er drøyt?

- Ja, det var ikke verdig fra min side. Men hør: Jeg lå på sengen i hytta på Hvaler med ryggproblemer da jeg ble ringt opp. Helge Aarseth i Advokatforeningen og Rolf Johan Ringdal fra BA-HR var i studio i Dagsnytt 18. Jeg gikk for langt, etterpå har jeg beklaget det jeg sa i et personlig brev til Aarseth.

Jeg vil ikke gå rundt og være langsint. Etter at jeg startet som advokat i 1978 er jeg blitt dømt en gang i disiplinærutvalget, i 1995. Jeg hadde kalt tredjemann for en kverulant i et brev til min klient. I Oslo-krets ble jeg frikjent, det var innenfor ytringsfriheten. Men disiplinærutvalget sentralt mente det motsatte. Jeg fikk ikke irettesettelse eller advarsel for det, såvidt jeg husker. Heldigvis er jeg dermed aldri dømt verken for høyt salær, eller etter klage fra kollega eller klient. Bare etter at en tredjemann følte seg snurt. Den kan jeg leve med, sier Johansen.

- Jeg likte som kjent svært dårlig Advokatforeningens anmeldelse og saksbehandling. Skulle jeg stilles ut til spott og spe sammen med fakturajuksere og asylskurker?  Jeg var jo ikke kjeltringen, men budbringeren som gikk til politiet med et straffbart forhold . Det har jeg fått massiv støtte for. Jeg opplevde blant masse annet hilsner fra dommere og et sorenskriverkontor, som syntes foreningens handling var hinsides.

Men dette har jeg sagt mitt om, i forrige nummer av Advokatbladet. Mer trykksverte håper jeg å unngå å måtte bruke på dette.

Jeg tar når som helst en øl med Aarseth. Bortsett fra hans medvirkning her, har jeg intet i mot mannen. Jeg har da gjort folk urett, jeg også. Mange ganger. Har ikke du?

Klassesamfunn

Thor-Erik Johansen går ut til sekretæren og bestiller tilkjøring av ola-matpakker. Der henger en mørk dressjakke og et utrykningsslips på en stumtjener. Johansens bakgrunn og oppvekst var veldig langt fra slips til hverdags. Slipset trenger jo ikke være tilstede helt inne på kontoret han har i næringsbygget på tidligere Munkerud gård høyt over Oslofjorden der advokat Johansen elsker å padle.

- Far var kroppsarbeider med mange tillitsverv lokalt i Jern og Metall. Mor var skotøyarbeiderske. Det var et utpreget klasseskille i Fredrikstad med ren arbeiderklasse i Lisleby, tre-fire kilometer fra sentrum med mekanisk verksted, cellulosefabrikk og annen industri. En Høyre-mann var en avviker i Lisleby, hvis det fantes noen, da. Nå er Lisleby en soveby. Vi hadde et godt fotballag som spilte i Hovedserien, men ikke så godt som FFK. Fantastisk at de endelig er oppe igjen! Jeg var på hytta og hørte på lokalradioen da Hønefoss ble slått

2-1 på overtid. Selv var jeg stort sett reserve og linjemann opp til juniornivået. Jeg var iherdig. Ga ikke opp, men hadde ikke evnene til seniornivå.

- Du var kanskje bedre på skolen?

- Ja, det var uvanlig at barn av proletariatet i Lisleby gjorde noe annet enn å begynne i læra for 40 år siden. Jeg ble aktiv i AUF som 14-15-åring og oppdaget at sosialdemokratiet ga alle  like muligheter. Det har Arbeiderpartiet sørget for. Det visste mine foreldre også. Far hadde en lærer som kom hjem til dem og bønnfalt hans foreldre om å la ham fortsette etter folkeskolen. Det var helt umulig den gang. Han ble støperiarbeider på Kråkerøy Verft 15 år gammel. Så det ble meg og noen få andre som skulle realisere fattigfolks ambisjoner og ta realskolen og gymnaset. Kanskje nå enda lenger. Jeg skulle realisere fars drøm, han var opptatt av utdannelse. Arbeidersønnen snur et bilde på bordet med faren smilende i arbeidstøy.

Da Thor-Erik Johansen i 1988 besto sine prøvesaker og fikk møterett for Høyesterett, var Kåre Johansen tilstede på tilhørerbenken.

- Etterpå rant tårene hans. Da ble jeg rørt. Tror ikke jeg hadde sett ham gråte tidligere.

Takknemlig

– Jeg står i en historisk takknemlighetsgjeld til arbeiderbevegelsen.AUF ga meg mye. Mange spennende politikere dukket opp til debatt. Jeg husker Anders Lange godt. En politisk rabiat, men også en veldig romslig og ekstremt tolerant mann. Lars-Roar Langslet var også en mann som elsket å høre andres meninger. Etter et politisk møte i gymnassamfunnet drakk Anders Lange åtte halvlitere og en flaske rødvin på puben Bjørnen i Fredrikstad mens vi diskuterte videre. Han skulle ikke ha hjelp til et hotellrom, nei. Han hadde bilen sin rundt hjørnet og kjørte hjem til Heggedal. Vi var flere ganger der og diskuterte med ham, han likte AUF-ere. I motsetning til folk som Pål Steigan, så var han åpen.

I ungdomstiden var jeg mye på LO-skolen på Sørmarka og fikk møte og samtale med personer som Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Haakon Lie og den store filosofen Reiulf Steen. Jeg var senere på «feil» side i kampen mellom Gro og Reiulf. Men det var ikke derfor jeg sa nei til en temmelig sikker plass på Stortinget for Arbeiderpartiet etter tiden som statssekretær i Justisdepartementet. Jeg hadde da erkjent at jeg er for utålmodig til møysommelig politisk arbeid og papirmøller. Orket ikke tanken på alle møtene. Det er vel derfor jeg er blitt advokat for meg selv, da blir det ingen interne møter, smiler Thor-Erik Johansen.

- Men jus, hvordan kom du på tanken?

- Jeg hadde to års studieopphold i USA. Georgetown, Washington DC, der for øvrig Bill Clinton gikk samtidig. Først var jeg AFS-stipendiat, deretter stipendiat fra Norge-Amerika-Foreningen. En kveld hadde jeg kjøpt seks øl. Jeg satt på rommet mitt og hadde drukket fire og bestemte meg plutselig for noe som var fullstendig fjernt fra min fortid. Advokatene i Fredrikstad var en ærverdig og temmelig  pompøs gruppe herrer på toppen av den sosiale rangstigen. Bortsett fra brødrene Erik og Ragnvald Wilberg. Erik Wilberg satt i bystyret for Arbeiderpartiet og var arbeidsfolkets advokat. Ham sto det respekt av. Senere traff jeg mange av dem da jeg var dommerfullmektig nettopp i Fredrikstad. Jeg lærte mer av et par år som politifullmektig og synes at politiet er grovt undervurdert. Det er en sosialetat på mange måter, og påtalemyndigheten fortjener oppgradering og ros.

- Ble det et kultursjokk på Juridisk fakultet også?

- Så absolutt! Halvparten av jusstudentene trengte ikke ta opp studielån. Det er vel mye slik den dag i dag. Fredrikstad-dialekten min var ikke noen utpreget inngangsbillett til sosiale nettverk med bedrestiltes barn. Noen gikk i dress. Men etter en tid fikk jeg en god del venner fra Vinderen og oppover, et artig kikkhull i en annen tilværelse, kan du si. Jeg hadde ikke draget på damene fra åsen, akkurat. Jeg forsto rett og slett ikke humoren. Vi studerte fort, drakk øl på Kringsjå og fulgte med i det røde skuespillet i Studentersamfundet. Det toppet seg med Stalin-Knutsen. Sverre Knutsen ville rehabilitere Stalin, som kjent. Nå er han økonom og dyktig amanuensis på BI, tror jeg. Tidene skifter!

Jeg kan ikke dy meg når jeg møter velkledte advokater av gode familier i Åsen i de store advokatfirmaene. Medstudenter som var veldig radikale og som den gang hadde beskyldt meg for å svikte min klassebakgrunn som AUF-er. Sviktet enhetsfronten. Når jeg i dag tar opp deres politiske engasjement den gang og spør om de er AKP’ere fremdeles, prøver de å lure seg unna med at de bare var litt med og ikke med så lenge. Morsomt.

Datteren til bakeren

Thor-Erik Johansen fikk seg dame i studietiden likevel, han. I tre somre var han lensmannsbetjent på Hvaler og traff datteren til bakeren på Skjærhalden.

- Vi har tre gutter på 15, 18 og 21 år. Jeg har fått mye kritikk for at hun har vært hjemme hele tiden og oppdratt barna mens jeg har fått holde på med mitt i fred og fartet omkring. Men sannheten er at Nina har gjort og fremdeles gjør en mye viktigere og vanskeligere jobb enn meg og at jeg aldri hadde klart noe slikt. Å oppdra barn er da mye viktigere enn å drive med vinkelskriverier. Jeg er altfor utålmodig. Det er ikke så veldig vanskelig å være advokat, synes jeg.

- Nei?

- Det er mye hardere å være bussjåfør i Oslo med 250.000 kroner i årslønn og fryktelige skiftplaner – kjøring først om morgenen og så om kvelden. Selv kan jeg spasere fredelig hjemmefra til kontoret når jeg vil og tjene mer enn jeg noen gang hadde drømt om. Jeg var LO-advokat i mine ti første advokatår og har fortsatt som selvstendig advokat for Norsk Transportarbeiderforbund. Jeg har prosedert flest saker om uaktsomt drap, omtrent hundre tror jeg, på vegne av ofte bare uheldige medlemmer av forbundet.

Har jeg fått frikjent en sjåfør for uaktsomt drap, da svever jeg i ukevis! Loven er urettferdig, og her er det rester av klassejustis. Førerkortet ryker, og det er særlig ille på politiets trafikkavsnitt i Oslo, det må du love meg å få med. Politiets skrekkrapport henger ofte ikke på greip fordi vitner har tolket noe de tror de har sett. En bråbremsing, hva er det? Kanskje noe helt uskyldig. Førerkortet beslaglegges ofte på flekken, etter en overflatisk og «mekanisk» vurdering. Sjåførene mister det de har og det de kan. Jeg snakker ikke om promille, høy fart eller hasardiøse forbikjøringer, da skal det selvsagt gripes inn.

- Alltid sosialdemokrat. Men er du radikal?

-Ja, jeg mener da det. Jeg var statssekretær i nesten halvannet år i Justisdepartementet, mest under Andreas Cappelen, som var statsråd i 17 år i tre regjeringer og en svært beskjeden mann, faktisk. Cappelen fortalte meg mye om arbeiderbevegelsens historie.

Jeg er radikal, og synes vi ubetinget bør markere motstand mot usunne tendenser i advokatstanden. Det må settes søkelys på salærene, ellers kan det gå ille for standen. Den kan få enda dårligere omdømme. Vi trenger også urokråker som Staff , Sjødin og Klomsæt. Ja, Per Danielsen også. At de gutta ikke ville glidd rett inn i advokatsalongene på Aker Brygge, er helt uvesentlig. Vi må ha folk som våger å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Stille upopulære spørsmål og aldri gi seg.

- Du passer kanskje enda bedre i SV?

- SV! Nei, fy. SV er imot EU og imot Europa, og det er ikke jeg. Europas rikeste nasjon må yte sitt til alle nykommerne. Vi har en solidaritetsplikt fordi vi var så heldige å unngå kommunismen. Det er vår plikt å hjelpe de uheldige landene, store kulturnasjoner som Polen og Ungarn. EU er ikke attraktivt for egoistiske Norge fordi vi fant et høl i Nordsjøen og hadde en genial Jens Evensen som ga oss råderett over masse vann som ingen andre tenkte at det lå verdier under. Det er en skam at vi ikke vil dele.

Det er for øvrig meningsløst med en regjering der minipartiet Venstre har masse makt. Men jeg beundrer Dørum, beste justisminister vi har hatt siden Cappelen. Han er utrolig flink, tar politisk kloke og balanserte valg. I tillegg har han mye empati, og han har mot til å stå for sine svakheter. Hvis han leser dette, så vil jeg be ham å vurdere kvotering slik at vi får minst 50 prosent kvinnelige dommere. Kvinnene har mest av det statsråden har mye av – empati. Det trengs i rettssalene. De har også større evne enn menn ofte til å se nyanser og ikke være ridd av prestisje.

Nei, Arbeiderpartiet og Høyre burde gå sammen i regjering. Sosialdemokrati med verdikonservatisme er en god blanding. Det blir det fin balanse av. De to partiene driver et ufattelig narresspill om uenighet. Men akkurat som i ungdomstiden i Lisleby, så fryder jeg meg når Høyre gjør et dårlig valg. Det er bare en irrasjonell ryggmargrefleks, legger han til.

Radikal

Å være radikal betyr ikke at man skal stritte imot alle slags omstruktureringer i samfunnet. En del konkurranseutsetting er bra, for eksempel. Fagforbundet som sier nei til alt, er en mare for Arbeiderpartiet. Det mektige Fagforbundet med 280.000 medlemmer er, i denne sammenheng, den største reaksjonære kraft i Norge. Det hindrer effektivisering av landet og er en møllestein rundt halsen på Jens Stoltenberg. Men de kan jo ikke bebreides, forbundet utøver legitim fagforeningskraft i et åpent og demokratisk samfunn. Advokatforeningen, derimot, er ingen kraft i det hele tatt! Se på Landsmøtet i vår. Jeg var ikke der, men jeg leser seks-syv aviser hver dag, ikke et eneste ord om advokatenes stormønstring. Men jeg har hørt fra deltakere at det var mye flott retorikk, en ikke ubetydelig grad av selvros, og noen ypperlige skåltaler!

Ingen saker som får en redaksjon til å interessere seg! Jeg gjentar: Hvorfor i all verden ble ikke forslaget om merverdiavgift på advokatbistand til privatpersoner smadret? Det er jo helt ufattelig at en vanlig mann som trenger hjelp må betale dette på toppen mens rike firmaer bare trekker det fra igjen. Røkke får momsfradrag for sine businesskonsultasjoner med BA-HR. En vanlig mann som krever samvær med sine barn, må betale full moms.

Det er ikke til å fatte.

En ekte fagforening hadde stanset momsen ved å true med de kraftigste midler som nedleggelse av verv og demonstrasjoner. Rå lobbying parallelt, selvsagt. Det dreier seg om å vise muskler og solidaritet. Brev, betenkninger og møter er absolutt ikke god nok oppskrift, alene.

- Du har noen advokathelter – hvem er de?

Jeg beundrer  advokater som Bente Roli, Pål Haugland og Kjell Holden i Oslo. De driver med barnevernsaker og familierett for vanlige folk fra ordinære kontorlokaler, uten egen kantine eller mahogny på gulv og vegger. De er langt på vei sosialarbeidere, og deres klienter kan ikke trekke fra noe.

Jeg er glad for at jeg arbeider for betalingsdyktige kommuner og organisasjoner slik at jeg slipper å fakturere moms til folk med vanlige inntekter, sier Thor-Erik Johansen. Her begår han imidlertid en unøyaktighet. Han har vært håndballrebellen Anja Andersens juridiske hjelper i årevis og kalles til Slagelse hver gang hun har vist finger’n eller dratt hardt i dommerens trøye.

- Et herlig menneske!

Selvforherligende

- Hva skal vi med fine taler om etikk? spør han. - Jeg finner dette etikkengasjementet en smule selvforherligende. Det er ikke nødvendig å styrke etikkutdannelsen, rett og slett fordi alle vet hva som er riktig og hva som er galt. Ta for eksempel advokaters «trimming» av vitner. Min erfaring er at mange går for langt. Selv har jeg aldri møter med egne vitner før en sak. I retten spør jeg alltid vitnene om de har vært i kontakt med motpartens advokat, slik at dette eventuelt kommer med i bevisbedømmelsen. Noen advokater risikerer iblant og gå for langt for å påvirke faktum, noe som blir sett på som ekstremt alvorlig i USA. Fordi det er farlig at grunnlaget for en avgjørelse ikke er patent. Da rives jo mye av grunnen vekk for at domstolen, den klokeste, skal kunne fatte en korrekt avgjørelse. Dette burde foreningen erkjenne at gjøres, og mene noe om.

Ta også det å be klienten fortelle sannheten, ikke fastholde en løgn om en forfalsket underskrift på et skjøte. Jeg fryser på ryggen over dette eksemplet fra virkeligheten. Og beskytt klienten mot seg selv. Å la en av de Finance Credit-tiltalte stå frem på TV og si at bankene har skylden, det gavnet ham ikke. Det ble som om promillekjøreren skyldte på Vinmonopolet.

- Du kommer alltid alene til et møte med motparten, som kan være et stort advokatfirma. Hvordan føles det?

- Ja, jeg kommer alene med klienten og møter ofte ikke bare en partner, men også et par fullmektiger hos de store. Det kan føles rart og litt komisk. Saken er sjelden så omfattende og spesiell. Fullmektigenes bistand faktureres jo også på klienten deres. De må oppdatere hverandre underveis i saken, timene går. Det er en sterkt medvirkende årsak til at  advokatregningene blir så høye, antar jeg.

Det koster selvsagt også med flotte lokaler i sentrum og høye smørbrød. Nå har de store firmaene fått vannflasker med logo! Hvem betaler? Det burde være mildt sagt vanskelig å rettferdiggjøre 2000-3000 kroner i timen. Men, det koster vel veldig mye i tillegg å drive advokatfabrikker med kommunikasjonsdirektører og markedssjefer. Jeg ser endog at noen store har ansatt folk som skal veilede klienter og avdekke mulige juridiske ekstrabehov!

Det neste blir fysisk trening for å kunne løpe etter ambulansen.

Det er stor avstand til hverdagssoldatene med enkle kontorer. Men alle advokater er forretningsfolk, dette ligger selvsagt i bunnen. Vi har en oppgave i å bistå en av sidene i interessekamper og skal tjene på det. Men der svaret på forhånd er klart, og hvem som har rett, skal vi innta rettferdighetens posisjon. Selv har jeg prosedert tre ganske store sivilsaker for Høyesterett. Det gikk greit alene.

Lureri

Hvis den mannssterke formen for bistand ikke på forhånd er avtalt med  klienten, og det vet jeg faktisk at den oftest ikke er, grenser dette til rent lureri. Jeg synes at mange firmaer bruker flere folk enn nødvendig. Saker overforberedes selv om de ofte er enkle. Særlig når klienten er forsikringsdekket! Jeg synes at de store i altfor stor grad tenderer til å maksimere sakene istedenfor å fokusere på at advokater skal gjøre rett.

Dommere bør i større grad gis adgang til å avvise en sak som de ser ikke fører frem. La oss bare erkjenne det, det er de beste som sitter bak dommerbordet, heldigvis. Advokatene skal være rettens tjenere selv om noen synes å ha glemt akkurat det. Vi skal bidra til å stoppe saker på et tidlig stadium. Finner man ut at saksøkeren ikke har noen sak, så spares det mange penger og store ydmykelser. Det er bra. Gi dommeren utvidet myndighet her.

Det er viktig med rettsmegling først for å luke bort dumme søksmål. Hvis leger foretar en rekke helt unødvendige operasjoner for å tjene penger, er det jo uakseptabelt. Det skal ikke være sånn. Oftest er det klart at en klient ikke har noen sak etter et kvarters telefonsamtale. Men jeg ber som regel om et to siders notat på mail. En trenet advokat bør på et slikt grunnlag, på et felt han behersker, kunne ha en velbegrunnet mening og basis for råd. Da skal advokaten gi akkurat det. En påfølgende innkalling til møte med partner og en fullmektig med en derpå følgende lang betenkning med alle eventualiteter som neppe kan inntre, er mishandling av klienten. Men det mer enn forekommer, ja.

Ofte i vannet

Nå skal endelig Thor-Erik Johansen få snakke om noe som virkelig opptar ham.  Det dreier seg ikke om golf, advokat Johansen gidder ikke å drasse på køller på en gressplen, som ha uttrykker det. Det dreier seg om padling. Egen kraft. Fem-seks kajakker har familien, alle guttene padler.

- Jeg ser at du trenger en kajakk, du også. Vi som er modne kællær trenger padleturer fra mai til oktober. Jeg padler mest alene, og nyter friheten. Turene har revolusjonert helsen min. Kolesterolnivået er fint nå, blodtrykket også. Ideell mosjon for voksne menn. Pulsen holdes på fornuftig nivå mens du trener overkroppen. Samtidig får du alle naturopplevelsene. Bunnefjorden er et paradis. Jeg padler til Askerlandet og til øyene. Og på Hvaler, selvsagt. 17. mai padlet jeg til Aker Brygge. Moro å være liten og lydløs og høre hva folk i de flotte båtene er opptatt av.

Jeg har en tendens til å padle litt langt, det blir gjerne fire til syv timer. Vi er flere advokater som liker padleturer, og nå er Advokatenes Kajakklubb startet av noen i Sarpsborg.  Øl og akevitt er obligatorisk. Sunt det også, tror jeg.

- Og etter oktober venter du vel på snø og turer i Marka?

- Ikke i det hele tatt. Snø og kulde er ikke noe for meg. Jeg har ikke hatt ski på bena på 30 år. Nei, om vinteren holder jeg meg inne med bøker, musikk, peis, vin, akevitt, genever og annet som gir god følelse i kulden. Vi kjøpte leilighet i Spania før det ble dyrt der og flykter dit noen ganger. Så jobber jeg litt derfra.

Romfartsentusiast

Thor-Erik Johansen har skrevet en rekke fagbøker, særlig om arbeidsrett. Mursteinen Inngåelse og avslutning av arbeidsforhold, 3. utgave og tynne En arbeidsrettsadvokats erfaringer er hans to nyeste. Den første er tilegnet Nina, Magnus, Sverre og Sigurd, men også Håkan Johansson – bygger av «Neil Armstrong» og Ole Holtan – bygger av «Buzz Aldrin» – verdens to flotteste kajakker. Måneferder og astronauter kan han alt om. Hver gang  Johansen får tak i noe spennende om romfart eller noe vesentlig i avisene om seg selv, går han til rammemakeren på Nordstrand. Kontoret hans ser ut som et overfylt bygdemuseum.

Han og kona tok for mange år siden en reise til USA og oppsøkte en fjern slektning av henne med mange kontakter, en av dem et stort advokathus. Det var lurt for praksisen. Han har fått mange spesialoppdrag av dette i Norge, og et høydepunkt var det vel da han fikk selveste Jack Nicholson på tråden en natt. Megastjernen likte ikke at et utested i Oslo kalte seg Nichol & Son og hadde bilder av ham på veggene. «Sue the Bastards!» Det var alt han hørte fra Nicholson personlig i en meget kort telefonsamtale. Det ble forlik, bildene forsvant, ikke navnet.

Johansen har vært fremme i mediebildet en rekke ganger, men han har sneket seg unna like raskt. Scandinavian Star-forsvaret av kaptein Larsen og erstatning i Bouchiki-saken er to av sakene som nesten ga advokatkjendisstatus.

Verdighet, takk

Thor-Erik Johansen glir ned i kajakken og innover i Bunnefjorden istedenfor å sprade.

- Hvilken norsk advokat har imponert deg mest?

- Harald Arnkværn har jeg svært  stor respekt for. Jeg møtte ham svært ofte over en periode på et par år  i prosessene på begynnelsen av 90-tallet da bankene nedbemannet kraftig. Jeg talte de ansattes sak, han var bankenes mann, men var hele tiden veldig nøye på at folk fikk beholde verdigheten. Han var skånsom og hensynsfull og angrep aldri noen på den andre siden på en sårende måte. Han snarere avdramatiserte negative sider ved folk som sto i fare for å miste arbeidet. Fordi folk skulle videre med livene sine! Ingen oppsagte som hadde ham som motpart mistet mer enn jobben.

Hans adferd den gang overfor folk som lå nede, og der han var den som måtte legge dem ned, er en av de fremste advokatprestasjoner jeg har sett.

Fristilling

Jeg føler meg selv mest komfortabel med å føre ordet på vegne av arbeidstakere. Å miste jobben er ille. Men jeg forstår arbeidsgiversiden, vi kan ikke ha et samfunn uten oppsigelser og omstruktureringer. Men det er vondt når folk må gå. Faren min måtte slutte noen ganger og vente på nytt arbeid. Jeg vet hva det dreier seg om.

Mange kolleger reagerer på at jeg har skrevet at såkalt fristilling av ansatte antagelig er lovlig. Bra med debatt og motforestillinger! Det betyr ikke at jeg liker slike måter å bli kvitt folk på. Her trengs det bedre kjøreregler, sier Thor-Erik Johansen til Advokatbladet.

Powered by Labrador CMS