Ole Devold står opp seks hver morgen, driver sin egen praksis uten sekretær eller hjelp av noe slag og har 14 maratoner bak seg. Nå skal tempotrollet inn i hovedstyret.
– Du vet at ingen liker A-mennesker, innvender jeg når vi setter oss ned på en av Tvedestrands kafeer for en etterlengtet lunsj.
– Jeg klarer bare ikke å sove lengre. Ofte våkner jeg fem, også i helgene. Da må jeg ut og gjøre noe. En gang kom naboen og var hissig for at jeg klippet gresset halv åtte på en lørdag. Etter det har jeg skjerpet meg litt, sier Devold avvæpnende.
BI på si
Egentlig ville han ikke bli advokat. Han var skolelei etter niende og startet på Handel og Kontor for å få en enkel kontorjobb. Da han likevel startet på jussen angret han seg etter et år, og meldte seg opp på BI for å lære mer om bedriftsøkonomi. Overraskende nok (i alle fall for Devold selv) gikk eksamen førsteavdeling veldig bra, og han som var så skolelei endte opp med å ta jussen på dagtid og BI på kveldstid. Det har spart ham for både sekretær og regnskapsføring i alle årene som privatpraktiserende advokat.
– Det viktigste jeg lærte på Handel og Kontor var å skrive på maskin med touch-metoden. Det har vært gull verdt, og jeg hadde ikke klart meg uten sekretær dersom jeg ikke hadde kunnet skrive så fort på maskin. Dessuten har jeg alltid vært glad i dingser og all digital hjelp man kan få. Å ha regnskapsføring både fra Handel og Kontor og fra BI gjør at jeg kan ta regnskapsbiten også selv. Det har fungert godt for meg, men jeg vil ikke anbefale andre å klare seg uten hjelp, dersom de ikke har regnskapskompetanse selv.
– Går ikke det administrative ut over antall fakturerbare timer?
– Jeg står tidlig opp, og går gjennom posten. Samtidig fører jeg bilag på det som er mulig. Det tar en times tid, og så kan jeg gå over til mer produktivt arbeid, sier Devold.
– Har du regnet på det? Ville det lønnet seg å ha en sekretær?
– Jeg har en del saker som bostyre og fast eiendom, og en dyktig sekretær kunne ha gjort mye av dette. Jeg taper også en del klienter på at alle samtaler går til telefonsvareren når jeg er i retten. I lange saker er det særlig problematisk, selv om jeg prøver å ringe tilbake så fort jeg kan. En sekretær hadde hjulpet på dette, men på den andre siden ville jeg nesten ikke klart å håndtere flere klienter enn det jeg har i dag, sier Devold.
Inni er vi like
For å få en litt mer sosial arbeidsdag deler Devold kontorfellesskap med et regnskapsførerfirma. Tidligere delta han kontor med et revisorfirma. Det bestod av bare menn, mens regnskapsførerne bare er kvinner. Mye bedre å dele kontor med bare kvinner, enn bare menn, forsikrer Devold oss om. Selv om kontorfellesskapet ikke deler annet enn lunsj og kaffe, er det mulig å få svar på regnskapstekniske ting han lurer på, og av og tid sildrer det klienter fra regnskapsførerne til advokaten og omvendt. Devold tar nemlig alle typer saker, men mest straff. Forresten, det er en type saker Devold nødig tar.
– Sedelighetssaker der jeg skal forsvare den som er siktet for overgrep er vanskelige saker. Jeg har hatt noen, men sagt nei til noen. Det er tungt å representere den tiltalte og det er saker jeg ikke liker å ta, sier Devold.
Han er fast forsvarer i Arendal, og fast advokat for kommisjonen for tvangsinnlagte. Dermed er han ofte i bilen mellom Skien, Stavanger, Arendal og Kristiansand. Han har hatt mange barnevernssaker, i tillegg til privatklienter som vil ha ordnet opp i arv, familieproblemer og andre krangler.
– Det jeg liker best med å jobbe som advokat er variasjonen og de ulike mennesketypene man møter. Særlig i straffesakene møter man de som er på topp og bunn i samfunnssjiktet. Det er fascinerende å se at de fleste av oss er ganske like når de møter en krise som det å bli varetektsfengslet er. Ofte er de mest reale å ha med å gjøre, de som sitter fengslet og er edru når du møter dem. Selv de tøffeste kriminelle er ikke så tøffe etter tre uker i varetekt, sier Devold.
– Er det noen som er vanskelig å forholde seg til?
– Nei, det vil jeg ikke si, men Østeuropeere har en annen måte å resonnere på, og de prøver ofte å overbevise forsvareren om at de har rett. De argumenterer heftig for sin uskyld, men argumentene de bruker faller ofte på sin urimelighet. At klientene argumenterer mot sin egen forsvarer er jo ikke noe vi er vant med, sier Devold.
– Man skulle jo tro at de psykiatriske klientene var vanskelige å forholde seg til.
– Som regel går det bra. Dersom de er veldig i ubalanse kan jeg be om å få en sykepleier med meg inn i møterommet, men det gjør jeg nesten aldri. Dette er oppdrag beheftet med mye ansvar. Det er farlig å oppheve tvangen for tidlig, samtidig som at noen er veldig imot å bli underlagt tvang. Det har vært gjort endringer i tvangsloven de siste årene som har forbedret rettssikkerheten til de som blir underlagt tvang, og jeg tror det er vanskelig å sikre det bedre, sier Devold.
Barn som klienter
De to sakene som har satt seg hardest inn i ryggmargen til Ole Devold. Begge sakene var i sin tid store mediesaker. Den ene handlet om barneranere i Kristiansand, og den andre om tre barn tiltalt for å ha drept sin egen far med kniv på et sykehus.
– Man blir jo mer sosiolog i saker med barn som klienter, og det er viktig å besøke dem ofte i fengselet. Det er interessant å se at selv de som samfunnet omtaler som hyperkriminelle er hyggelig, reale og tillitsfulle mennesker når man kommer inn på dem. Jeg jobbet med en av barneranerne i nesten ett år. Han var 14 da dette skjedde. Ofte handler det om oppvekstmiljø, om innvandrere som kommer hit uten så mange referanser, og som trekker gatelangs og møter uheldige elementer. De sliter psykisk og skeier ut. I saken med barneranerne satset barnevernet i Kristiansand voldsomme ressurser på å ta tak i dem og få snudd utviklingen. Jeg var også i Bergen og så ungdomsenheten der som lå utenfor fengselet slik at ungdommene ikke kommer i kontakt med de eldre og mer erfarne kriminelle. Det var imponerende å se, sier Devold.
Ny i hovedstyret
Ole Devold er en av de fire nye i Advokatforeningens Hovedstyre. Det er et verv han gleder seg til. Han har tidligere sittet i representantskapet, og det ga mersmak.
– Det var en del interessante saker vi behandlet i representantskapet, og ikke minst interessante mennesker. Når man driver for seg selv slik jeg gjør, er det greit å være aktiv i foreningen. Advokatforeningen gjør mye bra og klarer å holde en fin profil. Foreningen skal jo representere både de store og de små advokatfirmaene, og det synes jeg de klarer bra. Det er godt gjort, sier Devold.
– Er det noen spesielle saker du gleder deg til å jobbe med?
– Jeg er særlig spent på arbeidet med advokatlov. Det skal bli godt å få samlet alt i et felles lovverk, sier Devold.
Finest på Sørlandet
Ole Devold ble ihuga padler da han fikk kajakk i 40-årsgave av kona. Han padler hele året, med unntak av de vintrene der isen legger seg på havet. På vinteren padler han i tørrdrakt med en vennegjeng, forsikrer han. Er han ikke på vann eller land på Sørlandet, låner de et hus i Luster eller er på hytta i Nissefjord.
– Det er jo finest på Sørlandet, men det er viktig å komme seg vekk av og til. Ellers ville jeg bare gått på jobb, sier Devold. Og, det tror vi ham på. Med unntak av familie, kajakk og jobb har han bare en fast prioritering i uka. Mandagene går han på Rotarymøter. Han har vært medlem tiden 1990, og var leder for noen få år siden.
– Da jeg ble dommerfullmektig i Vardø meldte jeg meg inn for å bli kjent med folk, og den samme nytten hadde jeg av Rotary som advokatfullmektig i Kirkenes. Dette er en fin måte å bli kjent med nye folk på, og det er viktig å være med på noe i fritiden som ikke bare er fag. Det er jo også slik at jo flere folk du kjenner, jo flere klienter får du fordi de du kjenner anbefaler deg videre, sier Devold.
BT: Ole Devold har to voksne sønner som ikke har tatt etter sin far og blitt jurister, og en kone som jobber på NAV med å få vanskeligstilt ungdom ut i jobb. Ut over familie, jobb og kajakk strekker ikke døgnet til for så mye mer, på tross av at døgnet til tvedestrandsadvokaten har flere timer enn for oss vanlige B-mennesker.
Sitater:
– Egentlig ville han ikke bli advokat. Han var skolelei.
– Å skrive på maskin med touch-metoden har vært gull verdt.
– Det jeg liker best med å jobbe som advokat er variasjonen og de ulike mennesketypene man møter.
