Landets siste sakfører

SSI 1951 ble Bang ferdig med jusstudiet. I 67 år har han hatt sakførerbevilling og medlemskap i det som nå kalles Advokatforeningen. Da man gikk over fra sakførerbevilling til advokatbevilling fulgte det med noen formelle krav, blant annet om hvor mye man måtte prosedere. Det tok ikke Bang seg bryet med. Både bevillingen og medlemskapet var et resultat av tilfeldigheter. Det var nemlig bankmann Bang skulle bli.

– Da jeg var flyktning i Sverige under krigen tok jeg noen bankrettede kurser ved Stockholms högskola. Det var det ikke så mange som hadde den gang. I 1947 tok jeg eksamen i sosialøkonomi. Det ble en aldri så liten sensasjon, for med karakterer nede i 1.95 gikk det et gisp gjennom saken. Men, jeg var ikke fornøyd med den juridiske deleksamen i den sosialøkonomiske embetseksamen, så jeg bestemte meg for å ta hele jusen for å få mer bredde i kunnskapene mine. Da første avdeling gikk bra ble jeg stormannsgal og ville ta andre avdeling samtidig som at jeg hadde full jobb som sekretær i Norges Rederiforbund. Det gikk ikke så bra, sier Bang.

Finanspolitisk rådgiver

Med både jussen og sosialøkonomien i boks, lå fremtiden åpen for unge herr Bang. Han jobbet i Rederforbundet, og var finanspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe i 14 år. Det var her medlemskapet i sakførerforeningen kom inn i bildet. Fordi han var så ofte i offentlige skattedebatter ville en skattejuristforening ha han med som medlem – og raskt etter det som styremedlem. Men, da måtte han være medlem i sakførerforeningen.

– Jeg praktiserte kort som sakfører og prosederte ikke så mange saker. Men, jeg praktiserte noen få saker for Rikslønnsnemnda, og det var jo ingen liten utfordring, sier Bang.

Etter en kort sakførerkarriere ble Bang som 33-åring bankdirektør. I ti år var han Norges yngste bankdirektør. Allerede som 53-åring ba han om å bli fristilt fra lederansvar.

– Finansminister Per Kleppe ville demokratisere bankene på 70-tallet, og jeg stod i spissen for å kjempe mot denne utviklingen, der representantskapet ble satt som øverste organ og aksjeeierne var i mindretall der. Flertallet skulle oppnevnes av Stortinget, men i dette flertallet fantes det jo ingen ansvarskjede. Da demokratiseringen var et faktum ba jeg om å få en stilling som reisende ambassadør, og ble bankens representant i internasjonale organer. Det var en forskende og rådgivende stilling som jeg hadde i 12 år, sier Bang, som var med på å innføre databehandling i det norske bankvesenet før han ga seg.

Lite fagmiljø

– På 60-tallet innså vi at data kom til å bli viktig for bankvesenet, men ingen av de tre norske bankene hadde muskler nok til å skaffe sine egne datamaskiner. Dessuten var fagmiljøet så lite den gang, og dersom bankene skulle hatt hvert sitt fagmiljø, ville det ikke blitt igjen noen som kunne ha jobbet med etterretning og nasjonal sikkerhet. Derfor gikk de tre bankene sammen om et stort computersenter, sier Bang som nå ikke lengre tar i en datamaskin.

– På gamle dager er jeg blitt mer og mer skeptisk til den faglige og etiske utglidningen som er skjedd på dataområdet. Det er for svak yrkesetikk og fagkunnskap, og prosesser skjer uten at et menneske er med i bildet, sier 88-åringen oppgitt.

En av organisasjonene han havnet i styret av, var det tverrfaglige Montpelerin Society, der medlemmene må ha en fagutdanning både innen markedsøkonomi og jus.

– Montpelerin Society bygget på de tidligste sosialøkonomene, som var moralfilosofer av høy grad. De var slett ikke talsmenn for de ville markedskreftene som ødelegger, men snakket om marked economi and the rule of law, sier Bang.

Kjente alle toppadvokatene

– Du har beholdt medlemskapet ditt både i Mont Pelerin Society og i Advokatforeningen?

– Tidligere kjente jeg jo alle toppadvokatene i landet. Da de døde ut, fant jeg ut at jeg ville beholde kontakten med miljøet ved å holde på medlemskapet. Uten en viss forankring mister man den siden av livet. Jeg har også et 70 års medlemskap i den Polytekniske foreningen. Jeg var til og med den første ikke-tekniske formannen der på 60-tallet. Jeg er fortsatt aktiv der, men det er som i Advokatforeningen, det er snart ingen kjente igjen, sier Bang før han haster videre til et lunsjmøte med gamle kolleger.

PS: Moderne journalister gjør omtrent all research per Google, men der fikk vi ingen relevante treff på Thor Bang, og vi måtte ta i bruk gamlemåten; nemlig spørre noen som er mer kompetent. Denne gangen ble det Carsten Smith som ble bedt om å gå god for den tidligere bankdirektøren:

– Ja visst kjenner jeg Thor Bang. Særdeles kunnskapsrik, formelt elegant. Spilte en ganske betydelig rolle i norsk næringsliv og offentlighet. Utpreget konservativ. Jeg har møtt ham et par ganger i debatter. Generøs overfor andre i en debatt. Jeg synes det vil være både hyggelig og på sin plass å få en slik omtale av en gammel hedersmann i Advokatbladet, var Carsten Smiths umiddelbare kommentar. Som denne gangen slo internettet med sin kompetanse og kunnskap, og som igjen viste at de gamle fremdeles er eldst.