Frikjennelsen i straffesaken mot Klomsæt

Tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell og hans to meddommere har frifunnet Sigurd Klomsæt i straffesaken mot ham. Oslo tingrett retter sterk kritikk mot politiets etterforskning. Her er rettens vurdering av skyldspørsmålet sitert fra dommen:

tingrettsdommer  Hans Bloch-Hoell

Retten skal foreta en helhetsvurdering av bevisene. I motsetning til for såkalte sivile krav

hvor almindelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig, eventuelt kvalifisert

sannsynlighetsovervekt hvor f.eks erstatningsplikt kan medføre et visst inkrimerende preg,

(f.eks ved oppreisningserstatning hvor den erstatningspliktige er frifunnet for straffeskyld),

skal retten i straffesaker- basert på de fremlagte beviser- være «overbevist utover enhver

rimelig tvil» om at straffeskyld foreligger, dvs at de objektive og subjektive vilkår i

straffebestemmelsen er tilstede og gjerningsmannen har handlet som beskrevet i loven.

Hovedforhandling medfører ofte at retten kan gå dypere ned i bevismaterialet enn hva som

er mulig i de midlertidige avgjørelser. Ved midlertidig avgjørelser er etterforskingen ofte i

begynnelsen og mistenkte eller siktede har ofte mindre mulighet til å imøtegå politiets

anførsler.

 

Tre avgjørende forhold

Etter bevisførselen i vår sak er retten ikke overbevist om tiltalte Klomsæts straffeskyld.

Det er særlig tre forhold som samlet har vært avgjørende for rettens syn:

l).

Det er uklart hvordan aktoratet mener lekkasjen faktisk har skjedd i saken. Måten

lekkasjen har skjedd på er helt vesentlig, ikke bare for tiltaltes mulighet for eventuelt

å kunne imøtegå anførslene, men også for rettens vurdering av hva som skal ha

skjedd. Dersom Klomsæt skal ha gitt en instruks i forkant om lekkasje er det

vesentlig å vite hvordan lekkasjen skal ha skjedd. Ingen tekniske bevis viser at

lekkasjen skal ha skjedd fra kontoret til Klomsæt.

Antagelser eller gjetting er ikke tilstrekkelig.

Det er videre uklart om de klokkeslett og steder Klomsæt har oppgitt om hvor han

befant seg etter passering av bomringen kl1637 ved Maritim 3/2-2012 bestrides, om

det bestrides at han på vei hjem ikke var innom kontoret, om den aktuelle cd har blitt

sendt media på mail, eventuelt kopisett f.eks med minnepinne og hvem som i tilfelle

har utført dette. Så vidt retten forstod aktor holdt aktoratet muligheten åpen for at

Klomsæt selv kunne ha rukket å oversende media de aktuelle bilder, men man mente

også at alternativet var at noen ansatte kunne ha gjort dette.

 

2).

Politiet har vært glidende i sine forklaringer i ulike rettsmøter om hva som faktisk

har foregått knyttet til bruken av pc en til pob Hafredal, herunder når utarbeidelsen

av cd samt bruk av Digimarc har startet opp, hva slags program som ble benyttet for

kryptering (Digimarc demo eller Digimarc professional) og installering av DropBox,

samt om den aktuelle pc brukt av Hafredal var skjermet eller ikke.

 

3).

Politiet har vært uvillige til og/eller prioritert ned, utsatt og helt unnlatt å følge

opp krav om etterforskningsskritt som kunne hatt betydning for skyldspørsmålet i

saken mot Klomsæt når etterforskningskrittene kunne tale i hans favør.

Settepolitidistriktet- Asker og Bærum politidistrikt v/pb Ekeli og Slotte- har også

opplyst i retten som vitner at de i utgangspunktet la til grunn alt som ble meddelt fra

aktuelle tjenestemenn i Oslo politidistrikt uten å ettergå om opplysningene rent

faktisk var riktige. Det har senere vist seg, jfr pkt 2), at dette burde vært kontrollert.

Under dette punkt er det også naturlig å nevne at aktoratet iherdig og med ulike sett

begrunnelser har motsatt seg sakkyndig undersøkelse av speilkopien av harddisken

fra pob Hafredals pc, jfr Høyestretts kjennelse av 26/2-2013.

Høyesterett opphevet 26/2-2013 tingrettens og lagmannsrettens tillatelse om gransking av

speilkopien av saksbehandlingsgrunner (utilstrekkelig begrunnelse for gransking).

(Det kan forøvrig gi grunn til noe undring over at møtende aktor i vår sak etter det opplyste

overfor forsvarer først gav uttrykk for at speilkopien ville bli utlevert da lagmannsretten

hadde truffet sin avgjørelse, mens han senere på dagen ombestemte seg og anket

Borgarting lagmannsretts kjennelse av 22/2-2013 inn for Høyesterett.)

Retten vil knytte noen utfyllende bemerkninger til hvert enkelt punkt l) til 3) nedenfor.

l tillegg kommer noen støttemomenter av mindre avgjørende betydning for rettens

konklusjon.

 

Særlig om pkt 1).

Retten legger til grunn som ubestridt at første publisering i vår sak av klausulbelagte bilder

skjedde k11645 i NRK. Senere kom øvrige media. Bildene i Aftenposten k11802 og

Adresseavisen kl 1847 hadde ikke påført Digimarc-vannmerke. Det er uklart hvorfor.

Dersom lekkasjen har skjedd fra Klomsæts kontor legger retten til grunn at lekkasjen har

skjedd etter ordre/instruks av Klomsæt. Klomsæt kunne neppe rukket å foreta noen

lekkasje etter at han satte av sin kollega Berg Helland som fortalte han rakk T -banen så

vidt kll712. Da var det også gått i underkant av 30 minutter siden første offentliggjøring

av et av de aktuelle bilder om man legger Klomsæt og Berg Hellands forklaring om

tidspunkter til grunn.

Det er også grunn til å merke at lekkasjen tydeligvis har skjedd til flere ulike mediehus

(NRK, Dagbladet, Aftenposten). Om lekkasjen hadde skjedd av pengemessige grunner er

det vanskelig å tenke seg at det er hensiktsmessig å selge en vare til flere kjøpere. Men det

viktigste er at dette tar tid og en viss dataferdighet, noe Klomsæt etter det opplyste ikke

hadde selv. Det er intet i politiets gjennomgang av datamaskinene som tyder på at noen av

kontorets datamaskiner har vært benyttet til noen lekkasje.

 

Særlig om pkt 2).

Politiets datasikkerhet har vært for dårlig og opplysninger om sikkerheten har vært

mangelfull. Det har fremkommet ulike opplysninger fra etterforskingsteamet i 2217 -saken om den aktuelle pc til pob Hafredal har vært benyttet kun til oppretting av digimarc-vannmerker, om den har vært tilknyttet lukket eller trådløs nettverk og når forberedelsen av cd med ajourførte dokumenter startet opp. Applikasjonen DropBox ble først kjent ganske nylig.

Disse forhold som nevnt har betydning for en vurdering av om sikkerheten for å hindre

lekkasjer, enten ved å gå inn på den aktuelle pc direkte eller ved backing, har vært god nok.

Retten forstår det slik at alle de tre sakkyndige har vært enige om at sikkerheten ikke har

vært tilfredsstillende. De sakkyndige har trukket noen ulike konklusjoner av dette, jfr

overfor. Den konkrete bevisvurdering knyttet til skyldspørsmålet og mulige motiver

tilligger det retten å foreta, jfr Willassens erklæring. Etter en samlet vurdering av de

sakkyndige og uten forkleinelse for Willassen, mener retten at de usikkerhetsmomenter

fagkapasiteter som Hannemyr og Møllerhaug påpeker klart ikke kan føre til at retten utover

enhver rimelig tvil kan konkludere med at lekkasjen har skjedd fra kontoret til Klomsæt.

 

Særlig om pkt 3.

Det er flere andre forhold som har tellet med i rettens vurdering.

Klomsæt mottok 113-2012 en telefon på mobilsvar fra en Ronny Alte som opplyste at han

hadde bilde av terroristen før 3/2-2012.

Alte sender også bildet 4/5-2012 kl2313 til Klomsæt med følgende tekst: «Heisann! Da

kommer «bomben». Jeg har lagret det på pen min, håper det kan hjelpe deg! ! ! Ronny».

Poenget med henvendelsen fra Alte om bildet var at bildet av drapsmannen fra Utøya lå ute

på nettet lenge før 3/2-2012 og at det aktuelle bildet Alte hadde lastet ned, visstnok fra et

russisk nettsted allerede 21112-2011.

Dersom dette medfører riktighet, er det i alle flere personer som har hatt eller fått tilgang

på bildet enn det som anføres av politiet er mulig. Det har i så fall også vært tilgjengelig

betydelig tidligere enn opplyst.

Politiet ble underrettet av adv Sjødin med begjæring om avhør av Ronny Alte. Dette ble

først foretatt 25/10-2012, dvs mer enn et halvt år etter anmodningen. I mellomtiden hadde

Alte sommeren 2012 hatt sin pc på service hos El-kjøp som ikke kunne reparere

harddisken. Dette er dokumentert ved fremlagt betalt faktura i saken. Dermed er

mulighetene for objektivt å verifisere opplysningene fra Alte forskuslet.

Adv Klomsæts GPS i bilen som ble benyttet inn til Oslo er ikke kontrollert av politiet for

eventuelt å verifisere reiseruten etter passering av bomstasjonen på Maritim. Aktor har

f.eks i saken lagt til grunn at Klomsæt og Berg Helland ankom noe tidligere til Oslo enn

Klomsæt og Berg Helland selv har forklart.

 

Vitners troverdighet

Retten må også i vår sak gjøre seg opp et inntrykk av vitners troverdighet. Dette er

vanskelig og kan lett føre helt galt av sted. I vår sak er det i alle fall riktig å si at ingen av

vitnene i saken har gitt lite tillitvekkende forklaringer. Det fremstår som om de har vært

interessert i å belyse saken ærlig og best mulig. Det er imidlertid vurderingen fra vitnenes

side som retten ikke alltid deler.

Det er også fremkommet ubestridte opplysninger i saken om at både NRK

v/programredaktør i programmet Brennpunkt, Haugsbø i NRK, og Klomsæt mot betaling

har fått tilbud om å få kjøpt opplysninger om lekkasjer fra politiet i vår sak. Det foreligger

ikke ytterligere forhold som kan kaste lys over dette. Tidligere interne lekkasjer i politiet i

22/7-saken er etter det opplyste ikke oppklart.

Aktor inviterte i sin prosedyre retten til å avgjøre saken på et spørsmål om troverdighet

mellom pob Hafredal og Klomsæt. Det ble anført at Klomsæt har en interesse i å lyve om

han er skyldig. Digimarc-vannmerkene viser at han er skyldig.

Etter rettens syn er dette et sirkelresonnement. Det er riktig at Klomsæt generelt kan

mistenkes for å lyve dersom han er skyldig og prosederer på uskyld. Men dersom han er

uskyldig har han avgjort interesse i å snakke sant. Uttak av tiltale i seg selv er ikke

tilstrekkelig til å konstatere at tiltalte lyver. Overbevisende beviser om straffeskyld er

påkrevet.

 

Usikkerhetsmomenter

Det fremgår etter dette at det knytter seg en rekke vesentlige usikkerhetsmomenter til å

konstatere at lekkasjen har skjedd fra Klomsæts kontor. Aktor la videre til grunn at de tre aktuelle lekkede bildene i vår sak aldri tidligere har vært publisert. Men en opplysning om at Ronny Alte allerede i desember 2011 hadde lastet ned et bilde er ikke betryggende undersøkt. Politiets svar på dette i retten var en henvisning til arbeidssituasjonen og at tidsangivelse for nedlasting lett kan manipuleres. Dette siste er riktig, men om tidsangivelsen faktisk er manipulert eller ei er ikke forsøkt undersøkt. Man valgte i stedet å prioritere bort å undersøke forholdet som kunne hatt vesentlig betydning for skyldspørsmålet i saken. I stedet undersøkte visstnok politiet telefontrafikk på Klomsæts telefon.

 

Sammendrag og konklusjon.

Alt i alt synes politiet å ha trodd så intenst på at de hadde rett i sin egen oppfatning av

fakta, at det i denne saken kan virke som om oppfatningen mer er basert på det som tidvis

må kunne betegnes som «troens skråsikkerhet» og ikke som et resultat av objektiv

innhenting av og aktiv søking etter bevismidler uaktet om disse var i disfavør eller favør av

mistenkte Klomsæt. Billedlig talt kan det synes som om denne sterke tro kan ha kastet

skygger over og svekket viljen til en mer faktabasert, nøktern, uavhengig og rask

innhenting av beviser i saken. Dette er uheldig og heller ikke i samsvar med lovens

intensjon. Det hadde vært en fordel, sakens alvor for tiltalte Klomsæt og hans firma med

ansatte særlig tatt i betraktning, om forelegget hadde vært søkt noe bedre forankret i reelle

bevismidler etter en bredere etterforsking.

Etter dette kan ikke retten ikke se at aktoratet har oppfylt sin bevisplikt.

Tiltalte frifinnes og skal derfor ikke ilegges saksomkostninger, jfr strprl § 436.

Dommen er enstemmig.