Erik Keiserud: Fremdeles på topp

Intervjuet ble foretatt i 2012

Fremdeles på topp

67 år gammel har ikke Erik Keiserud tenkt å trappe ned. Tvert imot. Nå skal partneren i Hjort lede Advokatforeningen i tillegg til Folketrygdfondet.

I flere år har han ligget på topp i Finansavisens kåringer over Norges beste advokater. Selv tar han ikke det så høytidelig.

– Jeg har oppfattet det slik at de internasjonale rankingbyråene i første rekke spør klientene om hvem de mener er den beste advokaten, mens her i Norge spør man andre advokater. Det er selvfølgelig hyggelig å bli verdsatt av kolleger, men ellers synes det i første rekke å være av betydning for å komme inn på Finansavisens lister at man har vært synlig i media. Videre virker det som at dersom man først er kommet inn på listene, så blir man der. Jeg tror det er mye tilfeldigheter som avgjør om man havner på disse listene, sier Keiserud.

– Hva er du best på, da?

– Det er ikke jeg den rette til å bedømme, men prosedyre har vel etter hvert blitt mitt varemerke. Jeg liker å tro at jeg har en viss evne, og ikke minst vilje, til å gå inn i de sakene som jeg får til behandling. De fleste saker vinnes på faktum, og her er det viktig at den som prosederer saken, evner å fremstille den på en forståelig måte for retten. På mange måter handler dette om å kunne formidle faktum som en historie som dommeren forstår og blir engasjert i. Jussen er alltid viktig, men når faktum først er etablert, faller jussen ofte på plass av seg selv. Jobben som prosedyreadvokat kan være et blodslit, særlig om saken går over flere uker. En vellykket prosedyre gir samtidig energi. Du får et kick du kan leve på en stund på. Inntil ting går en imot, og det gjør det jo ofte, sier Keiserud.

Hoppe etter Wirkola

Keiserud ledet administrasjonsstyret i Uni Storebrand da selskapet kom i vanskeligheter. Styrets arbeid med å få selskapet refinansiert ble gjenstand for hyppig medieomtale. Under arbeidet opplevde Keiserud hvordan det var å ha journalister på nært hold.

– Det er viktig at Advokatforeningens leder er synlig i mediene, og det blir en utfordring å kunne følge opp det arbeidet Berit Reiss-Andersen og Anders Ryssdal har gjort for å etablere Advokatforeningen som en tydelig og synlig aktør gjennom de siste åtte årene. Jeg har lang erfaring i å ha kontakt med journalister, også som advokat. Jeg var for eksempel i flere år advokat for NRK i ulike ærekrenkelsessaker, noe som gir en viss innsikt i hvordan journalister arbeider, og som gjør at jeg har en forståelse for deres behov. Min erfaring er at så lenge man er ordentlig og etterrettelig i forholdet til journalister, så forstår og respekterer de grensene for hva en advokat kan uttale seg om i en konkret sak, sier Keiserud.

To år av gangen

Erik Keiserud har verken sittet i Advokatforeningens representantskap eller hovedstyre, og ble overrasket da valgkomiteen spurte han om å ta over som foreningens leder. Han satt allerede som styreleder av Folketrygdfondet og i hovedstyret til Redd Barna, og har i tillegg en omfattende advokatpraksis. Det er ikke til å undre seg over at han måtte tenke seg om en tid, før han takket ja.

– Jeg følte meg selvsagt beæret, det er hyggelig å bli spurt. Jeg måtte ta et par runder på om jeg er egnet til å fylle oppgaven, og om det var mulig i tillegg til de løpende sakene jeg har på jobben. Alt dette tar jo mye tid. Men etter å ha satt meg mer inn i hva det innebærer å være leder i Advokatforeningen, kom jeg til at dette er en oppgave som jeg virkelig har lyst på, og hvor jeg tror at jeg kan bidra positivt. Målsettingen er at jeg skal klare å gjennomføre dette innen en rimelig arbeidstid, noe som naturlig nok innebærer at jeg må trappe ned på min advokatvirksomhet. Selv om vi ikke har noen formell nedtrapping i Hjort, hvor man kan være full partner til man er 70, vil ikke dette by på noen problemer. Jeg har god støtte i firmaet for å ta på meg dette oppdraget. Kanskje kan noen mene at min alder er et problem, men formen er god. Jeg tar to år om gangen.

Bred erfaring

Erik Keiserud har en unik erfaring. I 15 år var han underdirektør i Justisdepartementets lovavdeling, herunder ett år i Cambridge hvor han studerte engelsk forvaltningsrett. I 4 år var han advokat hos Regjeringsadvokaten, og de siste 23 årene har han vært partner i advokatfirmaet Hjort. Som privatpraktiserende advokat arbeider han både som strafferettsadvokat og som forretningsadvokat, noe som ikke er helt vanlig. Gjennom 8 år var han fast forsvarer i Høyesterett, og i dag er han fast forsvarer ved Oslo tingrett og ved Borgarting lagmannsrett. Praksisen er mangslungen, og det er ikke uten grunn at Keiserud i flere år har ligget på toppen på ”allrounderlisten” til Finansavisen. Sakene spenner fra omfattende entreprisesaker og finanssaker til saker om den samiske reindriften på Røros. Som forsvarer har han erfaring fra de fleste sakstyper - også fra jurysaker. Oppdraget som fast forsvarer innebærer at han de senere år også har fått befatning med asylsaker, særlig i forbindelse med at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden, blir pågrepet fordi myndighetene ønsker dem uttransportert fra Norge.

Han har sittet som leder for utvalget som i 1984 forslo en ny påtaleinstruks, og for det såkalte to-instansutvalget som i 1994 blant annet foreslo å erstatte juryordningen med meddomsrett i straffesaker. Han satt også i utvalget som i 2001 forslo en ny reindriftslov. For Advokatforeningen har han sittet i styret i Oslo krets i flere år, og 12 år i Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Dermed kjenner han advokatenes utfordringer godt.

– Advokatenes omdømme er en viktig sak fremover. Jeg opplever at vi har gode etiske regler, men reglene må sitte i ryggmargen. Advokater settes hele tiden på prøve. Etterutdanning er også viktig. Selv opplever jeg at lovsamlingen stort sett er fylt av lover som er kommet etter at jeg tok eksamen i 1970, sier Keiserud.

– Det virker jo som at ting er blitt verre de siste årene, og at forretningsadvokater i større grad enn tidligere havner i uføre?

– Hvorvidt dette er tilfellet, skal jeg være varsom med å ha meninger om. Det er ikke til å komme forbi at vi har hatt en økonomisk vekst i Norge som man ikke kunne drømme om da jeg studerte på 60-tallet. Vi har fått en velstandsutvikling som har gitt muligheter for mange. Et stadig mer komplisert samfunn, med store verdier i omløp, har samtidig kanskje ført til at det blir fristende å prioritere egen økonomisk vinning - på bekostning av fellesskapets regler og behov. Advokaten blir presset på inntjening og fortjeneste, enten det er for sitt eget firma, eller for klienten. Vi har dessverre sett tilfeller hvor dette har ført galt av sted. Mer generelt fører inntjeningspresset også til at håndtering av interessekonflikter, oppfylling av edisjonsplikten i rettssaker og respekt for taushetsplikten blir satt på en prøve. Vi ser også en tendens i retning av at myndighetene, og ikke minst Økokrim, ønsker å stille advokater og andre rådgivere til ansvar for råd som er gitt til klienter. Dette skjer ikke minst i skattesaker, sier Keiserud.

Advokatenes advokat

Advokaters taushetsplikt har de senere år kommet under press fra myndighetene, og Keiserud har hatt flere saker hvor dette har vært tema. Slik blant annet i 2010, hvor Høyesterett var enig i at advokaters taushetsplikt var til hinder for å utlevere informasjon til Økokrim om hvem som var advokatfirmaets klient - og som hadde mottatt et beløp via firmaets klientkonto. Keiserud har også i flere saker representert advokater som har mottatt krav om erstatning for påstått uaktsom rådgivning. En vesentlig del av hans tid går nå med til oppdraget som forsvarer for en av de tiltalte i den såkalte Transocean-saken som starter i desember, hvor det er satt av flere måneder. Berit Reiss-Andersen fikk kritikk for å forsvare kolleger samtidig som at hun var leder for Advokatforeningen, og Keiserud ser at dette er et dilemma.

– Dette er en sak jeg har jobbet med siden 2005, og jeg kan ikke svikte klienten min nå. Med unntak av denne saken, har jeg for tiden ikke andre advokater som klienter. Skulle det dukke opp en ny sak fra en advokat, vil jeg nok vurdere dette nøye. Jeg ser innvendingene mot at Advokatforeningens leder forsvarer andre advokater, sier Keiserud.

– Hvordan klarer du å holde trøkket oppe år etter år?

– Jeg forsøker å holde meg i form, selv om jeg ikke får jogget så ofte jeg skulle ønske. Noe Sentrumsløp ble det ikke i år. Ellers spiller jeg basket med jevnaldrende jurister. Det har jeg gjort nesten hver fredag i mange år. En gang i året drar vi sammen med familiene våre til sydlige strøk, og spiller basket. Særlig morsomt er det at en del av ungene våre har begynt å spille sammen med oss. De er naturlig nok raskere enn oss. Den uken i året jeg står slalåm i Alpene med gode venner, går det heller ikke så raskt som før, sier Keiserud.

Keiserud har fulgt godt med i 22. juli saken. Sammen med Knut Erik Sæther, og tidligere sammen med Hans Kristian Bjerke, skriver han Kommentarene til straffeprosessloven. 22. juli-saken reiser straffeprosessuelle spørsmål som kan gi opphav til kommentarer i neste utgave.

-Jeg er imponert over hvordan denne saken blir håndtert av Oslo tingrett når det gjelder det rent praktiske, og av straffesakens profesjonelle aktører. Særlig imponert er jeg imidlertid over de unge ofrene fra Utøya. De opptrer på en måte som skaper respekt og beundring, og de viser en tiltro og en tillit til vårt rettssamfunn og vårt rettsapparat som det blir en stor oppgave for alle aktører å leve opp til.

Mange har fulgt bistandsadvokatenes arbeid i denne saken med interesse. Keiserud har en helt spesiell grunn.

- I flere år hadde jeg ansvar for straffeprosessen i Justisdepartementets lovavdeling. På slutten av 70-tallet fikk danskene en ordning der fornærmede i voldtektssaker hadde rett til bistand fra en advokat når hun møtte i retten.  En kveld så jeg på en italiensk film på TV, basert på en sann historie om en jente som var utsatt for en gjengvoldtekt. I retten hadde hver av mennene egen advokat, og de kjørte et makabert stormløp mot jenta. Etterpå skrev jeg et en-sides notat til justisministeren, jeg tror det var Mona Røkke, om at advokat for fornærmede i voldtektssaker burde være noe for oss. Jeg fikk saken tilbake med påtegning om å sette i gang. Jeg får tilføye at det sikkert også var andre som var inne på tanken om at vi burde få en ordning som i Danmark, men det var sånn det startet i Justisdepartementet. Med en italiensk film.

– Du har tre sønner. Har du lokket dem inn i juristyrket?

– Jeg har ikke gjort noe bevisst forsøk på å påvirke dem med hensyn til utdannelse. Som så mange jurister, har jeg imidlertid opplevd at barna tar etter. To av dem er jurister, tredjemann er siviløkonom. Kona mi mener imidlertid at hun har hatt den viktigste jobben av oss. Hun har jobbet i mange år med forskning og utvikling i et stort bioteknologiselskap, men har nettopp blitt pensjonist. Så er det termin for mitt tredje barnebarn denne helga, sier Keiserud, før han setter kursen mot Tvedestrand der han har hytte og båt som benyttes så ofte som mulig gjennom sommeren.

 

BT: Erik Keiseruds hjerte banker særlig for verdens barn. Som styremedlem i Redd barna skal han til høsten til Kambodsja hvor Redd Barna spiller en aktiv rolle for å bedre barns utdanning og helse.

 

Powered by Labrador CMS